torsdag 31. januar 2019


South Georgia – starten på en reise.




Vi bærer vel alle på noen drømmer? Mange drømmer blir værende som nettopp det. En drøm. Tanker man kan leke seg med, men som vi innerst inne tenker at dette, ja dette kan vi jo bare drømme om?



Min store drøm har veldig lenge vært å reise nettopp til denne helt avsidesliggende øyen. South Georgia. En øy langt der ute i havet, med et barskt og værhardt klima. Og med et helt spesielt og rikt dyre og fugleliv.



Noen ganger kan det være vanskelig å vite helt når en drøm oppstår? Akkurat i mitt tilfelle må vi helt tilbake til barndommen, for i barndommens minner finnes det svart hvitt bilder av en pappa som hadde vært på hvalfangst  nettopp i dette området.




Den gangen da vi trodde at havets store kjemper kom fra en utømmelig kilde og hvalfangst på mange måter var Norges første oljealder. Disse bildene som pappa kunne vise frem, viste ham på dekk med store hvalkropper og flensekniv i hånden. Tenk hvilket inntrykk dette gjorde på en liten jente? Så var kimen til en drøm sådd.







Seinere kom farge TV og fantastiske naturprogrammer fra disse ubeskrivelig vakre områdene. Vill og vakker natur. Og pingviner! Hvem kan vel stå imot disse sjarmerende og tillitsfulle fuglene?!




Så fant vi denne fotoekspedisjonen, som skulle til South Georgia, og som hadde ledige plasser! Vi gikk noen runder før vi i det hele tatt tok kontakt.. Ja, vi bare gjør det! Eller nei, det er galskap! For det er langt å reise og det er ikke billig (…)



Andesfjellene









Men vi lot galskapen få overtaket og tok kontakt med WildPhoto Travel. Veldig hyggelige Sophie kunne fortelle at JA! Det var ledige plasser! Men NEI! Det var ingen ledige plasser på flyet vi måtte være med på fra Chile til Falklandsøyene.




Så der var vi! Besatt av tanken på å realisere en drøm, så nærme men dog så fjernt.. Men den som venter på noe godt! Etter noen måneder, og ganske tett på selve turen, ja så hadde vi billetter begge veier! Jeg grøsser fremdeles når jeg tenker på det!




I slutten av oktober, etter å ha prøvepakket utallige ganger, var vi klar for å realisere drømmer! For oss som aldri har vært utenfor Europas grenser tidligere, ja så var dette et eventyr på flere måter!









Etter en veeeldig lang flyreise var vi fremme i Santiago de Chile. Første stopp på reisen. Her fikk vi oppleve en storby med like mange innvånere som vi har i hele Norge. Sånn røflig regnet (..)




Her dukket det opp en uventet utfordring.. Varme! Temperaturer over 30 grader var ikke helt tilpasset medbragt garderobe. Men jammen var det deilig med sommertemperaturer når vi kom fra et kjølig og regntynget Vestland. Og på disse breddegradene var det jo vår og ikke høst som der hjemme.





Vi hadde lagt inn noen dager i Santiago for å være sikker på at bagasjen, om den skulle være forsinket, skulle rekke å ta oss igjen. Så da var vi ekte turister som besøkte alle turistattraksjonene i byen samt besøkte flotte museer og kunstutstillinger.






Et lite sjokk var det jo å oppdage at ingen snakket engelsk og at ingen museer hadde engelsk tekst.. Den gode tingen var at jeg hadde medbragt lærer som raskt plukket opp det nødvendigste av spanske gloser. Puh!




Etter hvert dukket det opp flere ekspedisjonsdeltakere på hotellet og luften var ikke bare varm, nei nå var den stinn av forventninger! Selv 2 dagers forsinkelse før vi, via Punta Arenas nådde frem til destinasjon Falklandsøyene, klarte ikke å ødelegge den kriblende følelsen i magen. 




Nå skulle eventyret endelig begynne! 




Fortsettelse følger!





God helg til dere alle!




XXX



søndag 27. januar 2019


Og med et hvitt BANG kom vinteren!




Ikke sånn litt kaldt med et melisdryss på, nei ekte vinter! Sånn med masse snø som har lavet ned i dagevis og laget kaos i trafikken for noen og herlig barnslig kribling for andre (…)

Somateria mollissima/ ærfugl

Da gjør vi om oppoverbakken til superglatt nedoverbakke og finner frem rumpeakebrettene! Unna vei! Tykk og brei! Her kommer jeg! Som vi ropte når vi var liten og kom susende i ellevill fart ned bakkene. Og heldige oss har deilige barnebarn vi kan dele gleden med!

Helleborus foetidus/ stinkjulerose



Om hagens innvånere deler denne oppglødde forventningen til vinteren som traff oss sist uke tviler jeg på. Man når store snømengder ble etterfulgt av blå temperaturer så kan det nok hende at de likevel sukket litt lettet over å få dyne på?


Lutten har nok kunnet styre sin begeistring og han har gått fra å være utekatt til å bli en ekte sofagris, ja nærmest over natten..


Også i år har vi jaktet på den ene praktærfuglen som har forvillet seg vekk fra flokken, sannsynligvis fra det kalde nord, og som nå padler rundt med de helt ordinære ærfuglene. Her kan den nok sole seg i beundrende blikk fra damene?!





 Men heller ikke denne gangen var det duket for fototreff mellom Hr og Fru Ranten og denne usedvanlig fotogene herreanden.. Neida, men vi synes jo for øvrig at de "vanlige" også er veldig vakre! Sant?!



Så var en deilig helg til ende. Av alle gode ting i livet er det faktum at det blir litt lysere for hver dag?! Og foran oss ligger en kald fin uke med sol på!



Aegithalos caudatus/ stjertmeis






Vi ønsker alle en deilig ny uke!









tirsdag 22. januar 2019


South Georgia Island - Chionis alba




Noe av det spesielle med å besøke Sør-Georgia er at ingen, hverken dyr eller fugler, er redde for oss mennesker. Så selv med 5 meters regelen, så er det jo bare å vente, ja så kommer både dyr og fugler for å hilse på. Ikke bare vi som er nysgjerrige!



Chionis alba/ Snowy sheathbill / Antarktisslirenebb



Denne spesielle fuglen, som på norsk heter Antarktisslirenebb, var intet unntak. Vi møtte dem både på stranden, mellom pingviner og seler, samt på båten når vi var nær land.




Snowy sheathbill, som den heter på engelsk, kunne minne litt om en papegøye. Noe med den nysgjerrige måten den utforsket omgivelsene. På båten var den rundt over alt og nappet, dro og prøvesmakte..




Og så speilet den seg, ja det var ganske morsomt å observere den, når den plutselig så sitt eget speilbilde. Den kunne sitte lenge og kikke på en liten fuglebæsj, sannsynligvis sin egen, før nysgjerrigheten tok overhånd og den bare måtte ta en nærmere kikk.




Skal vi si styggvakker? Jeg syntes for min del at de var veldig vakre med sin hvite fjær. I tillegg fløy de to og to synkront, som en kjærlighetsdans sammen.










Antarktisslirenebb (Chionis alba) er en av to arter av slirenebber. Den er den eneste fuglen i Antarktis som er permanent på land. Fuglen blir cirka 40 cm lang og har et vingespenn på 75–80 cm. De er helt hvite (Chionis alba betyr snøhvit) med unntak av fjeset som er rosa og vortete. Antarktisslirenebb lever i Antarktis og subantarktiske strøk, og de som holder til langt i sør trekker nordover om vinteren. Antarktisslirenebb er altetende, inkludert ekskrementer, og stjeler pingvinegg. Fra Wikipedia.






Vi ønsker alle en flott ny vinteruke!





mandag 14. januar 2019


Mildvær eller kuldegrader?




Nå hørtes det nesten ut som om vi kan velge? Men været er uforutsigbart og fullstendig ut av vår kontroll..



Anas platyrhynchos/ stokkand



Men hva ville vi vel velge om vi kunne?! Mildvær og vatten eller kuldegrader og sol? Nå har vi hatt en lang periode med det førstnevnte, og det er bekvemt å slippe holkeføre og snømåking? Mange av hagens vårløk har også hatt en lett jobb med å titte frem fra myk tint jord.



Vi hadde i grunnen avfunnet oss med en ekte Vestlandsvinter. Tidlig mørkt og lange late kvelder.. Men vender seg jo med..



Men så inntraff dette fenomenet, at det ble kaldt vær og solskinn, og det også på en søndag! Det var da vi kjente det, at vi virkelig hadde savnet solen!




Denne lave gyldne vintersolen som fanger varme farger i et kaldt grep.










At klarvær og solskinn hadde følge med en iskald vind fra nordvest la ingen demper på utferdstrangen. men det la noen føringer for hvor ferden skulle gå.




Så deilige gylden øyeblikk ble inntatt i urbane strøk i egen bydel. Det kan være mye spennende å oppdage i en sølepytt på en parkeringsplass (…)




Det blomstrer i hagen! Men sterk vind med storm i kastene egner seg dårlig til planteportrett, så vi håper på vindstille solskinnsdager til helgen! Da kan vi kanskje by på dagsfersk blomstring fra Rantenhagen!





En deilig ny uke ønskes dere alle!