tirsdag 11. august 2020


Frem og tilbake- er det like langt?




Slettes ikke! For når den årvisse sommerturen fra Vest til Øst står for tur så er det bare fantasien som setter grenser for hvilken fjellovergang som skal benyttes. Både på turen og returen, for ikke vil vel vi ta samme turen begge veier?!









At turen på denne måten blir betraktelig lengre en nødvendig, og at det til og med kan bli snakk om overnatting på veien, ja det er jo bare for bonus å regne?! Tenker vi.






Kan vi kjøre utenom de nye tunnelene, og velge den gamle veien som går over fjellet og ikke gjennom, ja da gjør vi selvfølgelig det. Et normalt år, sånn uten korona, så er de aller fleste vi møter på disse vakre fjellovergangene kommet fra forskjellige europeiske land. I år var det også hovedvekt av utenlandske turister, men betraktelig færre på grunn av stengte landegrenser.




Dette til tross for at de aller fleste har lagt sommerferien til eget land. For enten det er ekstremturer på fjellet eller sydenstemning på en Sørlandsstrand, så har vi i følge nyhetene, vist en lei tendens til å samle oss i flokk på akkurat de samme stedene. Her på fjellet var det tydeligvis ikke..



Fantastisk dramatisk og vakkert?!



Og hvem møtte vi på vår ferd? Lille vakre Fru tårnfalk! Som tålmodig lot oss knipse i vei! Ny fugl på brikken! Vi leser at den er en av våre vanligste rovfugler, men fortsatt et nytt bekjentskap for oss.



Falco tinnunculus/ tårnfalk










Det deilige med sånne sommerturer er at vi kan la veien bli til etter hvert? Enten det er over fjellet eller langs kysten. Målet med denne bitte lille omveien, fra Hamar i Øst, videre via Lillehammer og Dokka for så å kjøre over Strynefjellet, var Loen og Loen Skylift. Vel verdt turen! Det får vi ta i et annet innlegg.




Nå er vi tilbake i heim og hage. Og sommeren har tatt reprise på juni måned og fyller nå august med sol og deilige varme grader! Ryktene sier at denne overraskende men deilige sensommeren skal vare så langt øyet kan se! Eller yr.no da (…)




Sommerferien er omme og selv om det nesten gjør litt vondt å si det, ja så var det litt godt å komme tilbake på jobb igjen! Så er reise og opplevelser byttet ut med flotte kolleger og verdens beste jobb! I alle fall for en stund, til utferdstrangen igjen presser på.






Jeg ønsker alle en deilig august!





lørdag 25. juli 2020


Svalbard – et lykkelig gjensyn!




Sånn kan det gå, at når en dør lukkes, ja så åpnes en ny. Eller skal vi si hell i uhell? For etter som den ene reisen etter den andre ble avlyst eller utsatt, grunnet stengte grenser og reiseforbud, så fikk vi gledelig nok et spennende tilbud vi ikke kunne takke nei til.

Ursus maritimus/ isbjørn/ polar bear





Svalbard, et av våre favorittreisemål, åpnet opp for norske reisende og en av våre favoritt ekspedisjonstilbydere tok kontakt og gav oss et kjempetilbud. Vi var ikke vanskelige å be! Klart vi ble med!










Dette var jo en helt spesiell ekspedisjon på flere måter. Origo som var ekspedisjonsskipet vårt var eneste skipet som var klar for tur i Longyearbyen. Vi hadde bokstavelig talt havet rundt Svalbard for oss selv!










Rangifer tarandus platyrhynchus/ svalbardrein



Vi var også noen av de første turistene som ankom Longyearbyen, og vi slapp trengsel på flyet og alle de turistene som normalt ville ha fylt opp byen. Klart en ulempe for de som lever av turisme på Svalbard, men deilig for oss som var på jakt etter dyre- og fugleliv, for nå kunne vi oppleve dette midt i sentrum av byen.

Stercorarius parasiticus/ tyvjo


Jeg simpelten elsker Svalbard! At vi nå fikk denne uventete anledningen til reise tilbake i år ga oss også muligheten til å oppleve en ny årstid på Svalbard. Sist vi var på besøk, i månedsskiftet april/mai 2019, var alt dekket av snø og is. Nå var det sommer og nesten ikke til å kjenne seg igjen.





Opp av grus og sand dukket det opp et vell av arktiske blomster! En ekte rockgarden! Nakne fjell kneiste majestetisk mellom isbreene og på havet lå pakkisen. Og på pakkisen ventet spennende møter med kongen av Arktis, isbjørnen!








Vi skjønte vår besøkelsestid og la inn 3 dager i Longyearbyen før selve ekspedisjonen startet. I etterkant av turen innså vi at vi gjerne skulle vært enda lenge! Umettelige på Svalbard!



Erignathus barbatus/ storkobbe/ bearded seal




Dette innlegget byr på litt av alt vi møtte på vår tur rundt Svalbard, dvs helt rundt kom vi ikke pga mengdene med sjøis og pålandsvind. Så i stedet for å reise nordover slik det var planlagt, gikk turen til østsiden av øyen.




Det var på mange måter et heldig valg. Mest magisk var møtet med binnen med to 7 måneders gamle unger, altså årsferske. Vi lot båten ligge ved iskanten mens vi andektig nøt synet av den lille familien som uaffisert styrte med sitt. Vi holdt god avstand sik vi er pålagt, men etter en stund tok nysgjerrigheten over og bjørnene kom nærmere og nærmere båten. Vi holdt pusten!






Isbjørner generelt og ungene spesielt, kan være veldig nysgjerrige! Vi var nok den første båten og de første menneskene disse små hadde truffet i sitt liv. Kanskje ville de bare se hvem vi var? Kanskje lurte de på om vi var spiselige? Redde var de i alle fall ikke! Jeg får gåsehud bare jeg tenker på dette helt spesielle møtet…




Magisk var også møtet med fjellreven med sine 3 valper. Først litt engstelig, for disse valpene har nok heller ikke sett mennesker før, men etter hvert bare nysgjerrige! Da var det lek og moro i søskenflokken og utforsking av området rundt hiet.



Vulpes lagopus/ polarrev (fjellrev)/ arctic fox





Vi møtte også storkobbe, grønlandssel, hvalross og svalbardsrein. Alle håp og forventninger til turen ble oppfylt og vel så det! Å få oppleve dette sårbare og unike området og dyrelivet er en gave og vi føler oss veldig privilegert!




Her deler vi litt av opplevelsene vi hadde, og det kommer sikkert nye innlegg fra Svalbard ut over høsten. Håper du liker bildene!



Odobenus rosmarus/ hvalross



Om du ikke har lest om forrige turen vår kan du gjøre det her;












Vi ønsker fortsatt god sommer til deg!







XXX






tirsdag 30. juni 2020





Hetebølge i Rantenhagen.




Ja dette er jo ikke noe vi har tradisjon for, men år om annet så inntreffer det jo, også her i Bergen. Når gradestokken jevnt og trutt har steget opp mot 30 varme grader, i skyggen, ja da er det nesten så man klage litt over varmen?!




For visst er det deilig når 10 grader og regn er byttet ut med varme sommerdager? Men den store aktiviteten blir det jo ikke av den slags vær? Dagens viktigste gjøremål i hagen har bestått av hageslangeflytting. Selv det kan jo oppleves som ekstremsport i 30 grader pluss?!



For langvarig hetebølge, og vi snakker om 3 uker pluss, kan få selv en Vestlandshage til å lengte etter vann. Så når første vanningsrunde er fullført så er det bare å begynne på nytt igjen.. Og igjen..

Corydalis

Nomocharis saluensis

Vi ønsker jo helst at hagen skal klare seg selv, og særlig nå når sommerferien står for døren. Men vi trenger visst ikke å bekymre oss for Overgartneren har kikket ned og sett at vi tørster, så han har funnet frem den store Overgartnerhageslangen og skrudd på full styrke.. Jammen skrudde han ned temperaturen også..


Paeonia obovata



Så nå er hageslangeflytting byttet ut med snegleplukking og utsetting av støttebøyler. For ikke alle har satt like stor pris på sommervarmen som folk flest, nei de slimet brune er superfornøyd med regnværet. De slafser i vei og horder av nye egg klekker og hele søskenflokker gasser seg med hagens delikatesser..






Utenfor hagen har vi nytt synet av nye generasjoner med stokkender. Den lille flokken skrumpet raskt inn men vi får håpe at noen klarer å bringe slekten videre.


Anas platyrhynchos/ stokkand











I Rantenhagen er det som om alt blomstret på en gang i disse varme ukene, nesten så man ikke rekker over? Men juni er jo alltid en travel tid for oss som har hage? Og også en fantastisk deilig tid hvor man virkelig kan nyte hagelivets gleder?!


Paeonia


Noen finner andre ting enn blomster å forlyste seg med, og dette er ikke noe vi har oppmuntret til! Tvert i mot så har Fruen egenhendig reddet mange mus fra den sikre død. Dette har katten tydeligvis tatt lærdom av, så 3 meter er nok nærgrensen..



Apodemus sylvaticus/ skogmus










Fruen bedriver nærfoto, og noen har gått i den blå gryten, altså hagens oppblåsbare hagebasseng. Neppe bilder å vise barnebarna, for da blir det nok ikke mer bading her i hagen (…)




Sånn går nå sommeren. Stille og rolig, og med stø kurs mot sommerferien. Klar ferdig gå!





Vi ønsker alle en deilig sommer!







XXX