Eventyrlig møte på Dovre.

Endelig var det vår tur til å reise til vakre Dovrefjell nasjonalpark! Høstens vakreste eventyr? For høst på fjellet var et fargerikt skue. Rødt, orange og gullgult og alt bundet sammen med vakker hvit reinmose.

Ovibos moschatus/ moskusfe ved Svånåtindan.

Og denne deilige reisen, som ble et lykkelig alternativ til vår planlagte tur til Svalbard, hadde mer en vakre farger å by på! For i godt lag med andre fotografer fra Biofoto Hordaland skulle vi endelig få treffe selve Dovregubben.

Denne store lille kjempen, som kan veie nærmere et halvt tonn men ikke måler mer en maks 1,5 meter fra topp til tå, bor i fjellene her. En gang var den å finne i store deler av Eurasia, i Norge fantes den fra 30-100.000 år siden, og den har siden 1931 blitt gjeninført med dyr fra Grønland.

Og for et flott dyr! De rusler rundt i matfatet og dyrker familielivets gleder, vi traff både små og litt større grupper. Når vi hentet frem tålmodigheten og satt oss godt til rette ble vi ikke sett på som noen trussel og vi kunne oppleve å komme tett på dyrene.

Mektige små kjemper fra en svunnen tid, som viste stor omsorg for hverandre og for flokkens små kalver spesielt. Det var gjerne en han, noen hunner og årets og fjorårets kalver.

Vi opplevde fars amorøse tilnærmelser, for det var den tiden på året, og unge beilere som vurderte muligheten for å nedkjempe familiens okse og vinne både prinsessen og halve Dovreriket. Men på vår vakt ble det meste løst på fredelig vis.

To dager med lange turer i fjellet medførte både krampe, gnagsår og litt kneplager, men vel verdt det spør du meg! Jeg gleder meg allerede til nye moskussafarier til Dovrefjell.

Jeg ønsker god helg og en vakker høst!

 

XXX

Svalbard i våre hjerter.

Noen steder får en egen plass i hjertet, et lite rom hvor opplevelser og bilder lagres, og hvor de er lett tilgjengelig når jeg ønsker å gjenoppleve stedet og de gode minnene knyttet til det. Som kroppens egne lykkepiller?

Ursus maritimus/ isbjørn

Svalbard er et slikt sted, et sted jeg stadig vender tilbake til i tankene. Hvor jeg også ønsker sterkt å oppleve igjen. På ordentlig. Denne fantastiske plassen på jorden.

Pagophila eburnea/ ismåke

Med sine isbreer, drivis og sitt myldrende dyre- og fugleliv. Alt er magisk men møte med isbjørnen er kanskje det sterkeste av alt.

Lykken over å møte disse store flotte dyrene, med og uten unge, og det frydefulle øyeblikket når bjørnen ser på deg med et vaktsomt men uredd blikk.. Ubeskrivelig!

Anser brachyrhynchus/ kortnebbgås

Calidris maritima/ fjæreplytt

Vi tenker magi og de tenker mulig mat, sånn er det med isbjørner. Godt vi var trygt på dekk om bord på Origo, men ikke for det, vi har sett bilder av bjørn som har prøvd å komme seg om bord.

Bildene er tatt for vel et år siden. På Svalbard i juli 2020.

Stercorarius parasiticus/ tyvjo

Takk for at du kom innom.

XXX

 

Det var det året det var så bratt.

Noen år telles ikke som kalenderår, men regnes ut fra en bestemt dato, en hendelse i livet. Når noen plutselig og uventet dør blir datoen som en milepel i livet.

Anemonopsis macrophylla

Første fødselsdag uten Ruben, første julefeiring uten Ruben, og sånn går dager og blir til uker som blir til måneder… Og så er et helt år gått. Ruben døde 24 august 2020. Min sønn.

Jeg har befunnet meg i det dypeste mørke, men også funnet strimer av lys. For livet trenger seg på og heldigvis for det, for kroppen vil gjerne gi tanken litt fri og mulighet til å komme opp i lyset og trekke litt luft.

Alauda arvensis/ sanglerke

Så når datoen sto på trappen og banket på valgte vi å feire Ruben sitt liv og å løfte frem alle de gode øyeblikkene og all gleden og latteren. Og det deilige er at det er så mye å hente fra! 

Cyclamen hederifolium/ alpefiol

Det er så mange måter å minnes de vi savner mest. Jeg har funnet glede i å plante blomster som lokker humler og andre pollinatorer til graven, så blir jeg glad av det yrende livet når jeg står der og kjenner på savnet.

En annen glede er å oppdage at kirkegården har et yrende fugleliv, jeg har sett det ene kullet med fuglunger etter det andre holde flygetrening mellom gravsteinene. 

I går møtte jeg et lite pinnsvin, en av årets årgang, som ruslet lykkelig og ubekymret rundt på kirkegården, og jeg må huske å plante tulipanløk! Så kommer hjorten også innom og hilser på, på min fineste Ruben sin siste hvileplass.

Det er høst og jeg er vemodig. Men jeg er i og med livet, og høsten legger sitt teppe av lav gylden høstsol trøstende rundt meg. Da kan jeg også kjenne at jeg gleder meg til våren som skal komme. 

Rissa tridactyla/ krykkje

Takk for at du kom innom!

 April er seg selv lik?

Vår den ene dagen og vinter den neste, eller skal vi si fra det ene øyeblikket til det andre? Strålende solskinn blir brått byttet ut med snøbyger og vind med full storm i kastene.

Sturnus vulgaris/ stær

Noen dager kan dørstokkmilen kjennes uoverkommelig, andre dager er det bare å skynde seg ut og nyte solen før den går ned. April er seg selv lik?

Under slaps og sølevann, der ute i hagen, er mange planter godt i gang. Vi krysser fingrene for at det ikke skal bli frost og at solen snart skal skinne på oss og hagen. Som april også kan by på?!

Sciurus vulgaris/ ekorn

Akkurat nå er det godt å sitte inne i sitt varme hus og høre stormen dure forbi. Jeg tenker på kattuglen som trosser vær og vind og sitter i treet utenfor soveromsvinduet og roper med myk stemme på sin kjære. Og heldigvis er det svar å få! Det er april det!

Jeg ønsker deg en deilig helg, gjerne med sol på!

XXX

Påskefri og løfter om solskinn.

Det er lov å håpe? At overgartneren holder ord og lar vårsolen skinne ned på oss? Ikke for det, vi er jo som regel fornøyd med oppholdsvær..

Vi driver med vårlige sysler, som å rydde, luke og plukke sniler i bedene. Det er helst gjensynet med de sistnevnte som gjør at vi har startet våronnen. For det store hageværet, det med deilige varmegrader rundt 10 pluss med varmt solskinn i lune kroker, ja det lar vente på seg.

Sciurus vulgaris/ ekorn

Hagens krokus og våriris, som er de som starter ballet, har kommet og gått. Med noen få hederlige unntak (…) De er tøffe men det er grenser selv for de tøffeste. Nå er det mange stauder som er i startgropen, som Trillium og Erythronium av ulikt slag for ikke å glemme Corydalis solida med sine lekre kniplinger. Og det er lov å håpe? På litt godvær?!

Det samme håper nok påskehumlene på, de som har våget seg ut i kulden. Vi får lyst til å ta dem med inn i varmen og by på duggfrisk nektar og pollenmix!

Mens vi venter på at vårvarmen skal innta hagen har vi laget et nytt bed som står klart til innflytting. Ellers er hagevandring med kaffe, påskesjokolade og fotoapparat en yndet syssel.

Dagens ekornbilder er tatt fra et lite kamuflasjetelt i hagen. Ekornene skjønner at det er noe muffins, men så lenge de ikke ser oss er det til å leve med. Ekorn har jo lett for å bli tillitsfulle, men med katt i huset vil vi helst at de skal være litt på vakt.

Jeg ønsker deg og dine en deilig påske!

XXX