Januar og helg.

Det er lite energi i "etterjulskroppen".. Ble det for mye julemat? Eller er det kanskje bare litt overveldende med dette nye året som ligger foran oss?

En ting er i alle fall sikkert! Her i Bergen kan vi ikke skylde på været, mot normal, for det er kaldt og fint vær med strålende solskinn.

Skywatch Friday

Cyanistes caeruleus/ blåmeis

Bildene er tatt på Herdla på Askøy. Selv med en times reise hver vei så kommer vel dette inn under begrepet kortreist lykke?

Til og med nordlyset har funnet veien til Bergen, noe enkelte natteravner fikk med seg. Trøttinger med "etterjulskropp" hadde inntatt horisontalen og drømte søtt.

Anser anser/ grågås

Da er det straks helg igjen og i Bergen er det meldt nedbør i fast form.

Tidilibom og god helg!

 

XXX

 

Godt nytt år!

Vel vitende om at vi alle fortsatt står i en verdensomspennende pandemi tillater jeg meg like vel med forsiktig optimisme å uttrykke håp for det nye året. 2021

Etter et år som har vært utfordrende både på det personlige plan så vel som på det globale kjenner jeg på et stort behov for å møte det nye året med positive tanker.

Kanskje er det i år vi klarer å "reise kjerringa"? Sette naturen og artsmangfold i fokus med status som høyeste prioritet? Jeg regner med at alle dere hagebloggere vil være med å rope et høylytt "La naturen leve!"

Jeg håper at vi i løpet av året kan ta farvel med covid-19, sånn i det daglige, og igjen kan treffes og kanskje til og med gi hverandre en god klem?

Skywatch Friday

Det er lov å være optimist? Jeg håper flokken min består i 2021, vi har ikke flere å miste. Ikke nå.

 La oss ta vare på hverandre! Vær kjærlig, i ord og gjerning! Om det føles uvandt, ja så øv! Det gjør mester! 

Godt nytt år!

 

Desember

Mørket har senket. Det er grått og vått og det er ingen endring i sikte. Trøsten får være at vi snart kan se dagene bli lengre, dag for dag, og at vi kan ane våren der fremme.

Men enn så lenge må vi nøye oss med et lite glimt av sol innimellom. Denne lave gule vintersolen som så vidt rekker å kikke innom hagen før nattemørket kommer. Som er gull verdt.

Vi har, til tross for sorgen som rammet oss i august, valgt å holde husets juletradisjoner ved like. Det ble juleverksted med deilige barnebarn i år også. Gruppevis og delt, på grunn av Covid-19, men likevel kjærkomment.

Så tenner vi lys i mørket og nyter de gleder livet byr på.

God førjulstid til dere alle.

XXX

November

November er den mørkeste tiden på året. Vi har hatt klassisk Novembervær med mye regn og vind. Men så er det jo ekstra kjærkomment når Novemberstormen tar en pust i bakken og slipper til gløtt av sol og oppholdsvær.

Sciurus vulgaris – ekorn

Da smetter jeg ut og lar gyldne stråler skinne på høstblekt ansikt og solen får skinne helt inn i sjelens mørke avkroker. For helt der inne finnes en sorg som Novembersolen ikke kan lege. Ikke dette året.

Like vel så kan disse gyldne strålene gi glede og glemsel, når jeg lukker øynene og bare er. Her og nå. Et lite øyeblikk. En glede.

Ute i hagen er det mat som står øverst på ønskelisten, både nå og til jul. Det er jo heldigvis noe vi kan hjelpe med og i år har vi kjøpt inn frø i store kvanta. Så er det ingen grunn til å være gniten?!

Saturday's Critters # 362

Store og små gjester kommer innom foringsstasjonen. Noen har vært her før, for de har kikket innom i hagen i lengre tid og minnet oss på at foringen må startes opp.

Jeg hadde et lykkelig møte med hagens faste gjest, ekornet. Og når man er sulten nok kan man vel tåle at hagens paparazzi sniker seg innpå, så lenge det ikke blir for nærme. For da blir det hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg..

Livet går videre. Sorgen ruller som bølger inn over land, noen dager er det storm, andre dager bølgeskvulp. En dag om gangen.

 Varme tanker til dere i Novembermørket.

XXX

 

Mandarinand på besøk i Bergen.

I triste tider, som vi går gjennom nå, gjelder det å gjøre sine gleder små. Sånn at vi kan finne dem og gi dem plass i hverdagen.

Så at denne vakre anden dukkert opp i Bergen akkurat når vi trengte litt glede i livet var utrolig fint. Vi har nå vært og besøkt den 2 ganger og fra å være en ung jypling har den nå virkelig blitt en staselig ung mann.

Aix galericulata/ mandarinand ung

Wild BirdWednesday 429

Dette har jo på mange måter vært litt terapi for meg, og lykken kan helt klart være å sitte ved kanten av et vann i skogen og fotografere både stokkender og en mandarinand.

Se lyset vandre mellom trærne, krusningene på vannet og vinke hei til en barnehage som er på tur. 

Aix galericulata/ mandarinand

Og på tur skal det være med kaffe og noe å bite i, så kan turen vare så lenge vi vil.

 Når man er sorgtung kan det å kjenne solen varme og høre fuglesang og barnelatter være den beste medisinen. Som kan fylle sjelen med ro og gi triste tanker en velfortjent pause.

Mandarinanden har funnet seg et fint sted på Siljustøl, Harald Sæverud sin store naturpark. Midt i det urbane ligger dette stedet som en liten grønn oase.

Takk til dere som leste mitt siste bloginnlegg. Jeg var nok mye mer privat enn jeg pleier å være, og for deg som ikke orket å lese eller kommentere, så har jeg stor forstålese for det. Og de fleste har sine egne sorger å bære.

Jeg håper denne vakre fuglen vil fortsette å bo her i Bergen, selv om den regnes som en fremmed art og som nok er en parkrømling fra England, slik at vi kan ha gleden av den videre fremover.

Glade høstdager til dere.

XXX

 

Livet gir og livet tar - et veiskille i livet.

Så skjedde det som aldri skulle skje. Det som alle foreldre frykter. Å stå ved en seng å se barnet ditt dø. Min yngste sønn, vakre umistelige Ruben, rakk nesten å fylle 38 år. 24 august ble han rammet av hjerneblødning og livet sto ikke til å redde.

Så tok livet denne gangen. Dyp og tung sorg har lagt seg over oss og vi har vært utrøstelige. For hvem kan vel trøste i en sådan stund? Så lett det kunne være å legge seg ned, med ryggen til livet?

Men etter sorgen har det fulgt kjærlighet. Kjærlighet til familien, kjærlighet til venner og ikke minst kjærlighet til Ruben. Og med kjærligheten følger takknemlighet, for alle fine stunder og opplevelser vi har delt. Ruben og jeg. For størst av alt er kjærligheten.

Av gleder i livet, som livet gir, er deilige barnebarn som byr på seg selv, ekte og direkte. Som gir sorgen en pause og fyller tiden med latter, pannekakebaking og høstens siste såpebobler. For størst av alt er kjærligheten.

Jeg har kjempet meg ut av huset, noen ganger bare utenom døren. Ruslet gjennom hagen i vakkert høstvær. Ikke jobbet eller tatt bilder men latt hagens fotavtrykk gi trøst og ro.

Jeg gråter mens jeg skriver. Min lille store gutt kommer aldri tilbake.

Noen ganger utløser triste hendelser også en form for handlekraft. Jeg har opprettet en facebook profil for å kunne dele bilder fra hage og reiser. Her kan jeg knytte kontakter også til alle Rubens fine venner og dele sorg og kjærlighet.

Jeg har også valgt å bli meg selv, godt å gjemme seg litt bak tittelen "Fru Ranten", men nå henter jeg frem meg selv! Her er jeg og Marit Friberg heter jeg. Jeg blir gjerne venn med deg på facebook også.

Takk for at du tok deg tid til min sorg. Selv blir jeg nok litt sporadisk til stede i tiden fremover. Ett skritt om gangen..

Dette var ett..

Hilsen Marit