tirsdag 17. september 2019


Hekta på Svalbard




Noen bare blir det. Helt hekta. Kjærlighet ved første blikk. Livslang.


Jeg tror nok jeg ble forelsket allerede på flyet. For vi fløy mot lyset. Som en møll mot utelampen fløy vi inn i midnattssolens rike langt mot nord.




Er Svalbard for pyser? Man kan undres? Må man være jeger med gevær over skulderen og rim i barten for å virkelig driste seg ut i dette kalde, og til tider forblåste og veldig veldig barske isødet?




Svaret blir et rungende nei! For ikke er denne fruen av det tøffeste slaget. Tvert i mot er vel nærmere sannheten? Men eventyrlysten er det ingenting å si på? Og den kan man komme langt med. Her snakkes det jo ut fra erfaring for dette er ikke det første isødet vi har besøkt de siste årene.




Vi fikk et tilbud vi ikke kunne si nei til og i løpet av 5 minutter hadde vi satt Svalbard på kartet og oss på flyet (..) Fullt så fort gikk det jo ikke men på impulsen var vi på vei nordover i slutten av april.




Byen, som jo er veldig liten, inneholder både spenstige nybygg så vel som spor av gammel gruvedrift. Ellers var trafikken dominert av snøscootere i stort antall, og selv om vi møtte noen sledehunder i byen så var de ikke mange.








Store var forventningene og de ble aldri gjort til skamme! Heldigvis, får vi vel si, var det overhengende fare for flystreik som igjen fremskyndet reisedatoen og gav oss et ekstra døgn i Longyearbyen. Den tiden brukte vi godt!











Midnattssolen i seg selv var ikke akkurat noen varmekilde. Vi reiste fra ca 20 varme grader i Bergen og endte etter hvert opp med nærmere 20 minus. Dagene i Longyearbyen ble nemlig etterfulgt av 1 uke på sjøen hvor vi dro nordover med båten M/S Origo.





Rangifer tarandus platyrhynchus/ svalbardrein



Longyearbyen er et sånt sted på jorden hvor du kommer i snakk med folk. Er noe med det arktiske klimaet kanskje? Byen i seg selv er veldig spesiell med sine modulbygg og lekre farger. Naturen er jo rett utenfor stuedøren, eller hotellrommet, og du må ikke bli forskrekket om det står et reinsdyr på trappen!








Disse ybersøte små reinsdyrene på Svalbard. Vi så dem jo langs fjordene fra båten, både på fjellplatåer og nede ved sjøen. Men det var i Longyearbyen vi fikk nærkontakt.











Av andre lykkelige øyeblikk var møtet med svalbardrypen. Også den i "urbane strøk" Dvs like utenfor bebyggelsen. Det ble et uforglemmelig møte, ja faktisk et første møte med rype. Med unntak av den som hadde gått i den sorte gryten (..)















Turen var med Zoom Fotoresor, de har vi tidligere besøkt Grønland sammen med. En viktig årsak, i tillegg til prisen, var at fotografen Hans Strand skulle delta. Han tar helt fantastiske bilder og han delte kunnskap både på dekk og med foredrag på kvelden.




Reisen videre får komme i et eget innlegg?




Her er det lovet temperaturen opp til 20 grader i slutten av uken!





Vi ønsker alle en fin høstuke! 







XXX





lørdag 14. september 2019


Stormen har truffet Vestlandet!




Det er definitivt ikke hagevær der ute. Fruen holder seg inne og glemmer seg vekk med sol og sommerfugler som er festet på minnebrikke, ja det er bare 2 dager siden! Ikke til å tro?



Vanessa atalanta/ admiralsommerfugl


Hr Ranten er ute, godt kledd for anledningen, og han inspiserer dreneringer og avløp. Ikke vil vi ha noen oversvømmelser om vi kan unngå det (…)




Helt klart en dag for inneaktiviteter. Alle som pleier å stikke innom vet at en favorittsyssel for Fruen er å innta horisontalen og slappe av med en god bok, eller kanskje gjøre fint lite og ingenting?




Og det er også helt klart tid for å begynne å fyre i peisen? Kanskje burde vi invitere inn alle sommerfuglene i hagen? Fint besøk av Admiraler i sofakroken hadde jo ikke vært å forakte?!




De er nok tatt av vinden? Om de ikke rakk å finne seg en lun og tørr krok (..)







Men for en glede de har vært! Ikke bare her hos oss men i hele Norden?




Litt meditativt er det jo også? Sette seg i hagen i lun lav høstsol. Kjenne varmen på huden. Lyden av sommerfugler som leker seg i luften. Sommerfugl som tillitsfull setter seg på klærne eller på hånden.




Travle dager går inn for landing og roen senker seg på en liten stein i hagen. Der sitter Fru Ranten og gleder seg over livet og sommerfuglene. O`lykke!











Vi ønsker god helg enten du har utevær eller innevær!









XXX






mandag 9. september 2019


Ytre Hebridene og St Kilda



Del 2




Når du er på tur i de Ytre Hebridene kan du ikke forvente å seile etter en fastsatt rute, nei det blir mer innenfor et definert område. Altså de Ytre Hebridene. Hvor og eventuelt hvilken rekkefølge er det været, og til syvende og sist kapteinen som bestemmer. Sånn er det med den saken..

Red deer





Men at turen byr på spektakulær natur og spennende møter med dyr og fugler, ja det kan du stole på. Når man reiser med båt er det mulig å seile tett inntil severdigheter som ellers kan være vanskelig å komme til.




Vi ble daglig fraktet fra Elisabeth G til land med lettbåt. På den måten fikk vi daglige turer i vakker natur og vi fikk sett litt mer av de øyene vi besøkte.








Det er jo alltid godt å strekke på beina, og med all den gode maten kokken vartet opp med, var det kanskje ikke så dumt å forbrenne litt kalorier på turen?



Uria aalge/ lomvi

Mange av stedene og øyene vi besøkte frister til et nytt besøk. Vi vet jo av erfaring at skal vi virkelig utforske et sted så bør vi helst være der i 5-7 dager. Selv på de små øyene. Da får man hvilepuls og tar seg tid til å utforske på en annen måte. Så vi må nok tilbake?!






Shiant Isles var en av disse små gruppene med øyer hvor vi både var på land men også kunne nyte øyene fra sjøen.










På de litt lengere havstrekningene hadde vi følge av delfiner som svømte foran kjølen på båten. Å fotografere disse er tydeligvis en øvelsessak for vi hadde ikke et eneste vellykket bilde av dette. Men for en opplevelse!




Canna var en sånn øy hvor du ikke hadde lyst til å dra igjen, for den hadde dette magiske lyset og vakre landskapet som innbød til å bli en uke eller to.












Loch Nevis ble besøkt og de tøffeste tok seg en svømmetur, til tross for at det gikk rykter om at det var observert sjøorm..








Skottland er jo bare vakkert! Ute på øyene, og ikke minst på båt, slipper du litt unna den berømmelige knotten. Den som kan drive folk til vanvidd og fiender på flukt! Venner også.. Vi har stiftet nærmere bekjentskap med knotten inne på fastlandet. 



Fratercula arctica/ lundefugl



Vi møtte stadig vår favorittfugl, lundefuglen. Ikke så tett på denne gangen, men det har vi vært tidligere, på Fair Isle. Det kan du lese om Fair Isle – en magiskgrønn øy i havet – del 1, del 2 og del 3.


Fratercula arctica/ lundefugl







Siste øy ut er Isle of Rum. Her håpet vi å få fotografere oter da de hadde eget fotoskjul til dette. Men de lå nok og sov når vi optimistisk snek oss på plass. Så det har vi til gode. 












Her møtte vi de vakre "red deer", altså rød hjort, som de har et forskningsprosjekt på. Disse dyrene vi fotograferte var i en innhegning ved Kinloch Castle. Ganske staselig, både slottet og hjorten.




Vi kan aldri få fullrost Hebrides Cruises nok! Så fantastisk god og personlig service! Både mannskapet om bord og ikke minst Emma som organiserte det hele. Takk for oss! Vi kommer veldig gjerne tilbake på en ny tur!




Og takk til de andre deltagerne som var med å gjøre ture uforglemmelig med gode historier, masse kunnskap og en god latter!




Og Skottland blir vi jo aldri ferdig med?!






Vi må alltid tilbake!








XXX