En deilig helg og mer godt i vente.

Tenk det! Hr og Fru Ranten har pådradd seg en festlig frisk rødfarge! Sånn er det gjerne med den første skikkelig varme dagen. Yr av sol og vår surrer vi som humler rundt i hagen. Ivrig og konsentrert. Deilig og varmt. Jakken kastes, ermene brettes opp og vi smiler mot solen. Våryre. Flittige.

Adonis brevistyla 

Hele dagen ute.
Solbrent.

Sanguinaria canadensis 'Multiplex'

Frisk vind har fått hagens blomster til å danse.
Et skritt hit og et skritt dit.. Ikke lett å forevige dagens herligheter.
Men vi prøver. Bær over med oss! Vi måtte bare dele, selv om modellen ikke klarte å stå helt rolig.

 Anemone Nemorosa Green Fingers

I morgen kommer ny dag. Fram med solfaktor 20.
Tror jeg.

Med denne solgule botaniske tulipanen
ønsker jeg alle en flott uke!

Klar for langhelg og sol.

Vårlige aktiviter som luking og støping av nye bed (!) fyller ledige stunder. Her kommer noen glimt fra dagens hagerunde.

I den våryre stemningen glemmer jeg meg aldeles vekk. De nye fine hanskene ligger ensom på en stein mens jeg graver ivrig med begge hender. Her skal de selvsådde flyttes og ugress til pers! Så sitter jeg her, med tørre hender og sprukne negler. Det er vel sånt som skjer, i kampens hete. Litt svinn.

Adonis brevistyla

Av dagens nykommere var Adonis brevistyla en klar vinner! Fantastisk blomst. En blomst. Førstegangs blomstring. Frøsådd for flere år siden. Har stått som en grønn strunt hver sommer.
Nesten glemt. Men se! Hvirkelig verdt å vente på?!

Fritillaria pallidiflora

Fritillaria i alle varianter er jo en utømmelig kilde til glede.
Denne, F. pallidiflora, er enda på vei. Men jeg er så fasinert av knoppene.
Snart åpner de sarte gule blomstene seg. Her trives den i hele hagen.
I jord og sand, i sol og halvskygge.

Mellom hav og himmel. På en liten hylle. Sitter vi.

Med ønsker om en strålende helg til dere!

Tilbake i hagens lune favn.

Trygt og godt med kaffe og kamera, tilbringes lyse ettermiddager i nærkontakt med hagens gull. 

Lathyrus vernus

En glede kan være spor etter en kjær venn.
En venn som lister seg rundt etter at mørket faller på..
Tasser rundt, knasker sneglehus og andre godsaker som finnes der ute. I hagen. Pinnsvinet.  Alltid velkommen. Sitter vi helt rolig en sommerkveld kan det oppstå stunder av nærkontakt. Nå er det kun bæsjen i gresset som røper at noen har våknet av vinterdvalen.  Her blir vi glad når vi finner pinnsvinbæsj.
Velkommen til våren!

Erythronium dens-canis Frans Hals

Corydalis sp

Går hun bare der og koser seg Fru Ranten?
Kan noen lure på. Må hagen klare seg selv etter beste evne? Neida. Det lukes og pusles.
Litt her og litt der. Det deles og pottes. Snart er det plantemarked og overskuddsplanter skal flytte fra Ranten og få nye hjem hos andre elleville hagemennesker. Ta den blomst å la den vandre…

Anemone blanda Blue Shades

Knopper. Blader. Forventninger. Spenning. Langsom vandring fram mot blomst.

Allium sp

Allium Karataviense

Nyt det!

Hvor bliver Hr og Fru Ranten av?

 

Kan jo noen tenke med seg selv. Hallo?! Er vi her? Å jada. Vi har faktisk brukt tiden på andre ting enn hage. Om jeg tuller? Nei det er litt som med Fantomet, det hender vi forlater jungelen. Denne atypiske oppførselen kan for eksempel utløses av at det kommer gjester til Ranten. Denne gangen snakker vi fint besøk av den tobente sorten. I disse heller sjeldne tilfellene hender det at vi utvider hagespiralen til å gjelde  gangbar avstand i nærmiljøet så vel som utflukter på opp til flere (!) timer.

Araucaria araucana

En liten (stor) kuriositet i nærmiljøet er den praktfulle apeskrekken som pussig nok vokser ved en gammel nedlagt gård. Rått sant? Her blir det nok spiredyktige frø å hente til høsten, om noen skulle være interessert når den tid kommer.

Den gamle låveveggen er jo også flott i alt sitt forfall.

Etter første blomsterflor satt nattefrost og manglende sol mange planter på vent, men nå ser det ut til at mange er klar til å forlate knoppstadiet og ta skrittet inn "o`hildrane du" stadiet. Sitrende forventning! Magnolia med knopper som smiler bredere og bredere for hver dag. Snar skal jeg vise deg!

Sanguinara canadensis

Blodrot. Blodrød plantesaft. Om man er uheldig. Og det går hull.
Snart kommer den fylt også!

Har du sett det?! Blåbærblomstene er her! Det er bare å smake. Mmmmm.. søtt og godt

Fritillaria Ole Sønderhousen

Vi er svak for Fritillaria på Ranten. Vi sår og vi handler, og smått om sen får vi små (veldig små) oaser med blomster. Dette er ikke en sport for de utålmodige, så er du advart. Men når man først kommer i mål, ja da er man straks i startgropen for nye sorter.  

Fritillaria latifolia

Botaniske navn mottas med takk!

Vi ønsker dere alle en uke fylt med milde vinder, sol og fuglesang!

Langsomt men sikkert.

Noen vil nok synes at vi hageinteresserte er litt ensporet? Litt nerdete rett og slett. Og her i gården er selvinnsikten til tider pinlig klar. Ja jeg er en plantenerd!
Og jeg skjemmes ikke. Ikke en gran!

Er ikke dette en veldig fredelig syssel? Jordnært. Miljøvennlig? I pakt med moder jord. Og atter en gang lar jeg meg rive med og aser meg opp til poetiske høyder med jord under neglene, gress i håret og mose på knærne. Det var dette med hage.

Det gjør noe med en, å gå der ute sånn dag etter dag. År etter år. Jeg tror i grunnen at jeg aldri kommer til å bli helt frisk igjen, av denne galskapen..

Daglige sysler som arbeid forsyner seg av tiden på hverdagene, men lyset er på vår side og holder stand til vi har rukket å komme vel hjem og ut i vår elskede hage. 

 Vel romantisk kan andre vestlendinger kommenter. Har vi ikke frost om natten?
Og hva med de iskalde vindene som har sneket seg rundt hushjørnet, gang på gang de siste dagene?

Og jeg kan svare som sant er. I dag er det glemt. Sånn virker galskapen.
Noen timer med lys og vindstille. Så er alt glemt.
Det er så utrolig bra!

Og du, ha en fortsatt fin uke!

Lørdags morgen med vindstille og løfter om sol

Lykken er å våkne lørdags morgen med vindstille og løfter om sol. Ja man kan nesten spørre seg selv hva mer man kan ønske seg..

Mer av det samme kanskje?

Caltha palustris ’Multiplex’

Dagen har vært fylt av spennende besøk. Når jeg kan sitte på kjøkkenet og se ut vinduet på ekornet, hr og fru dompap samt horder av grønnsisik og bokfinker som fyller hagen som tidevannsbølger, ja da tenker jeg at stort bedre enn dette blir det ikke. Men det ble det.

Når ravn og falk når nye høyder på lydnivået, ja da tilsier all erfaring at her gjelder det å følge med. Ingenting trigger som en felles fiende! Havørnen, stor og majestetisk kom den svevende uten å la seg stresse av fiendtlige tilrop. Høy der oppe. Over Ranten, innover fjorden og så var øyeblikket omme. Den magiske følelsen kjenner jeg enda.

Ingen bilder. Sånne øyeblikk er ikke alltid så lett å fange. På film.

 

Erythronium dens-canis Frans Hals

Nå er Rantenhagen utsatt for iherdig rydding og luking. Vårlige aktiviteter. Det er handlet inn gjødsel til det årvisse vitaminsjokket. Ja du leste nok rett. Vi overdriver ikke den slags, og dette er jo tradisjon må vite og vi vil jo ikke overvelde plantene med nye påfunn og gjødsling i tide og utide? Nei har de næringsvett så nytter de muligheten når den er der. Vær så god. Det er servert!

Primula denticulata

Når kamera så smått om senn ble med på en runde hadde luften økt hastigheten, om kan si det slik, og hagens herligheter hadde en liten gran problem med å stå stille lenge nok til at fotografen ble fornøyd. Men det er lovet sol, 8 varme og knapt et vindpust i morgen, eller? Så denne damen klager ikke!

Observante lesere vil nikke gjenkjennende til dagens blomster, og forhåpentligvis også se de små men akk så kjærkomne endringene.

Litt mer. Litt større. Litt mer vår.

Dag for dag.

 
En riktig god hagehelg til dere alle!

No livnar det i lundar

 

 

Scilla winograndowii

Vi har hatt, ja alt er jo relativt, varmere dager. I underkant av 10 varme. Det var vel noe sånt jeg ba om i påsken?

Når vi til alt overmål har hatt tilnærmet sol, ja du må bare lure…, så er hagen et deilig sted etter endt arbeidsdag.

Nå er det liksom vår i luften.



Lyset. Lukten. Følesen.

Caltha palustris ’Multiplex’

Det er et yrende liv i hagen. Mange småfugler gasser seg litt ekstra på fuglebrettet nå. Hurtigmat kan jo forståelig nok være tingen i en travel hverdag?!

De har i hvertfall min fulle forståelse.

Når myggen nå har innfunnet seg så håper jeg i grunnen at de som har disse på menyen, går til bake til sin naturlige diett… Nå skal vi bare bruke opp frøposen.. (sekk)

Ellers så er jo hagen arena for kurtise og heftig flørt, og de fleste fuglekassene har fått beboere.

Høyt oppe i fjellet har vi den årvisse kampen mellom ravn og vandrefalk. Vi snakker mye lyd og heftige angrep. De som har sett en falk i angrep vet at den ikke er til å spøke med.

Jagerfly!

Dette ender nok som det alltid gjør. De vender seg med naboen og får etter hvert mer en nok med familiære aktiviteter som ruging, mating og barneoppdragelse.

Sånn går nå livet sing gang her i og omkring Rantenhagen.

Ingen blogging uten noen glimt fra hagen av i dag. Og jeg sier det slik siden hagen i går eller i forgårs ikke var den samme.. som i dag. Vi deler på det nyeste!

Og her er litt av dagens juleroser. Lekre?!

At jeg samler på planter, se det er vel ingen stor hemmelighet.

Men jeg har en samledille til, og fram til dags dato så har den kun vært kjent i den innerste krets…. Jeg samler på mumikopper!

Jeg simpelten elsker mumikopper!

Ikke sånn at de settes til pynt. Nei nei. I daglig bruk. Ingen dag uten.. Og her er vårens nyanskaffelse. Vi snakker sesongkopper..

Her er koppen på sin første hagevandring.

 

Ønsker dere alle en vårlig uke!

Min fineste vårblomst?

Anne på Moseplassen har startet nykonkurranse med tema "Din fineste vårblomst".
Og det hørest jo greit ut? Da var det jo bare å velge ut den fineste, så skulle det være i orden? Nei og atter nei. De er jo fine alle sammen! De blomstrer jo på våren!
Ut fra vinterens kalde mørke dukker de fram, en etter en.
Lykkelige gjensyn. Gledelige overraskelser.
Den fineste vårblomsten

Kan jeg velge?

En?

Jeg håper hverken Primula, Crocus, Corydalis eller Iris blir fornærmet.
Tilgi meg for jeg kunne bare velge en!
Julerosen. Helleborus.
Deg velger jeg.

En!

Denne gangen. Fordi jeg måtte velge.
En fantastisk plante som tåler alt som måtte vederfare den i løpet av en vår i Bergen.
Ikke så rent lite.. snøstorm, haglbyger,  rekordstore nedbørsmengder, barfrost..
Vakker i månedsvis,noen står grønn og fin hele (!) året.
Hvem kan slå den?

Jeg har valgt.

(En)

Av hagens juleroser velger jeg Helleborus atrorubens som med et dryss av snø lever opp til sitt tøffe rykte. Selvsådd med frø fra en vennlig sjel på Hagegal.
Tålmodig priklet, dullet og stelt med.
Nå en voksen og staut plante
Sant den er vakker!?

Julerosen

EN

Noen lever farlig i Rantenhagen

Nei nei, jeg snakker ikke om Hr Ranten som svinger seg fra tre til tre. Her snakker vi hagens minste firbente. NB! Ikke for sarte sjeler

Mus!
De søteste små mus. Nå dukker de opp klar for en ny vår. Vårkåt og yr. Men skrekk og gru! Hvem der?
 Lutten er på jakt. Årvåkent kan han sitte der. Vi snakker i timesvis.
Hele dagen, om det kreves.
Og snapp!

Spissmus; Sorex

Når en liten mus skal ut å gå må den alltid se å passe på..
Liv og død

Mange av hagens primula er i farten. Denne, Primula denticulata, er en favoritt i hagen. Jada, jeg vet vi har mange. Favoritter. I tur og orden.
Er alle favoritter.
Til sin tid.

Det er noe med  Erythronium. Hver dag. Nye bilder. Samme planter. Forsiktig bevegelse.
Forventningen. Nå er du med!

Kommer blomst

Så begynner vi for alvor på våronnen

Og vi starter der vi pleier vi. Fram med stige, saks og sag. Så gjelder det å ikke sage av den greinen man sitter på… Utsikten er ikke så aller verst her oppe i kronen av det gamle epletreet. Ser ut over land ser utover strand.

Det gamle epletreet.

Som å gå til frisøren? Samme frisyre som sist år. Den som kler stammen! Det klippes med kyndig hånd. En siste stuss bak øret så har vi det.

Vi visker inn i barken at du ble så pen.. og det er et helt år til neste gang.

Snart skal du blomstre...

Ja vi har, som observante gjester alt har oppdaget, sol i Bergen. Og det er ikke det at vi ikke setter pris på den. Solen altså. Men jeg ymter forsiktig henpå. Kunne noen skru opp varmen? Bare lite gran?! For ikke å virke for kravstor.. 5 varme opp?

Det vokser og gror. Ubønhørlig. Opp og ut. Langsomt men sikkert. Målrettet vil jeg si. Sånn fra dag til dag, for oss som følger.. tett på.

Noen knopper står gjerne i flere uker før de tar det avgjørende skrittet fra knopp til blomst.

Å du og du.. det er så spennende!

Snart skal du blomstre…

Vi begynner å bli bortskjemt med fint besøk. Denne gangen er det Hr og Fru Due som er gjester i Rantenhagen. Fra tidligere vet vi at engkarsen er en delikatesse på menyen, men karsen står på vent og frø av ymse slag får gjøre nytten. Det gjør de, for disse gjesten er av de faste. På denne årstiden.

Er du "duekyndig"? Del med oss!