Kjære kjære humlen min!
I dag skal
du få min fulle og hele oppmerksomhet. For har jeg egentlig fortalt deg hvor
glad jeg er i deg? I dag er den dagen hvor jeg kommer ut av humleskapet og
beretter for alle som måtte ønske å høre på! Jeg simpelten elsker alle humlene
i hagen min!
Så! Der var
det sagt. Så kan jo enkelte lure på hva denne uforbeholdne og ikke minst
hemningsløse kjærlighetserklæringen skal være godt for. For ikke leser vel
humlene hageblogger? Jo jeg vil at du også skal være glad i den humlen du har!
For hvem er
den flittigste i hagen her? Tidlig vårfrisk dukker humlen opp. Fra sitt lune
humlehi kommer den for å gjeste de første vårblomstene. Som en skapning fra
barndommens eventyr kommer den store humlekroppen brummende forbi mens de små
vingene jobber heftig og begeistret. Ut med landingsbeina mens den langsomt men
sikkert sikter seg inn mot krokusens aller helligste.
Og sånn
holder den på. Humlevennen i hagen. Som bor under bjørken. Der humler den
lystig i vei og mange nye små humler ser dagens lys. Og humlehordene svever
gjennom hagen og sommeren. Målrettet og flittig flittig flittig.. Og vi tar oss
tid. Stopper opp. Under oss over denne energien. Sniker oss innpå og kommer med
forsiktige oppmuntrende tilrop. Du er så flink! Superhumleduperflink!
Og humlenes
evige kretsløp bærer bokstavelig talt frukter. Når høsten kommer kan vi
virkelig nyte og høste. Av humlenes bestøvende stjernetåke dukker det fram
epler, pærer, plommer og nøtter og hagen bugner av modne frø som kan bli til
neste års blomsterprakt.
Og jeg
gjentar. Vær glad i den humlen du har! By på det beste du har og vis omsorg for
humlen din. Den som bor i akkurat din hage. Og som gir alt. Hele sommeren.
Jeg sender
utfordringen videre til;