I et lite hus på en liten hylle over havet.

Der sitter de. Hr og Fru Ranten. Mens uværet herjer der ute. Det uler og blåser. Regnet pisker mot ruten og hagelen trommer på taket. Du og du!

Corvus cornix/ kråke

Men hvor dramatisk dette nå kan høres ut, nesten som oppstarten på en spennende krim, ja så må vi jo legge til at vi holder oss innendørs. Og her inne har vi fyr i ovnen og sammen med kattene kan vi døsig innta sofaen og bedrive en av favorittsyslene til fruen. Minst mulig!

Ikke for det. Det er nok å ta seg til med. Frø skal fordeles og pakkes og gjøres klare for å reise ut i den store verden, eller rettere sagt det ganske land.

 Dendrocopos major/ flaggspett

Sorbus koehneana/ hvitrogn

Og med mørke kvelder kommer det langsomt men helt garantert sikkert snikende en liten lengsel etter tant og fjas. Eller pynt og lys. Også kaldt julen. Litt tidlig tenker du kanskje? Neida, i år skal vi være godt forberedt (…)

Men vi rykker tilbake til start og befinner oss atter på siste dag i oktober. Litt sånn i ingenmannsland. Verken høst eller vinter. På en måte.

Vi deler som vanlig på Skywatch Friday og "EinStückHimmel”

Og du da?

Vintertiden er over oss.

Ikke sånn helt bokstavelig da, men du har vel husket å skru klokken? En time tilbake? Vi undres som vi pleier. Kan dette virkelig være godt for noe? Så vi prøver å tenke i positive baner (..) Men om du nå venter på de gode forklaringene så venter du nok forgjeves.

Vi deler Helgegleder hos Vivi på "Vivishagerom og litt til"

Vi deler også hos Laura med "I Heart Macro Week 22"

Solen har gjestet oss og vi (vi og vi fru Blom)har benyttet høvet til å kryp rundt ute i hagen på jakt etter edle dråper og annet snadder. Vi fant vi fant!

Ønsker deg en fin uke!

Med eller uten lykkedråper!

En sommer er definitivt over.

Akkurat nå tror jeg jammen  at vi har klart å fylle opp vannmagasinene i løpet av noen dager? Eller er det noen andre Vestlendinger som føler behov for å protestere?! Ikke det nei (..) Og om det nå, mot formodning, skulle mangle litt på å nå helt opp til kanten i bassenget, ja så ordner nok  overgartneren det i løpet av de neste dagene.

Og nå er vi på det stadiet av året at gråvær gir skumring nesten før man rekker hjem for dagen. Det blir det jo naturlig nok lite bilder av. Men fortvil ikke! Ikke uventet har Fru Ranten et rikholdig arkiv å hente fra! Puh…

Meconopsis quintuplinervia

Biter i hagens puslespill.

Vi deler som vanlig på Skywatch Friday og "EinStückHimmel”

Og høsten er jo fremdeles vakker når den får litt dagslys på seg? Og visst er det opphold mellom bygene? Da er vel ikke livet så aller verst like vel?! Tenker vi.

Voss, med mobilkamera

Og du, vi snakkes?!

(…)

Hvor mange skal det til?

Før det slutter å være en og en? Og går over til å bli et mønster hevet over individets egenart? Jeg har alltid funnet det fascinerende. Akkurat dette. Her hjemme på berget skjer dette helst med fugl eller fisk. I motsetning til andre mer eksotiske land hvor savanner fylles med dyr så langt øyet kan se.

Se bare her! Jeg tror vi har hatt et flak på opp mot 1000 ærfugler på besøk. For en lyd og for et syn! Ikke lett å ta bilde av her oppe fra hyllen min, men jeg håper du likevel får en liten følelse med det mektige og storslåtte når så mange individer fyller åsynet.

Vi deler Helgegleder hos Vivi på "Vivishagerom og litt til"

Somateria mollissima, ærfugl

Vi deler også hos Laura med "I Heart Macro Week 22"

Dermaptera, saksedyr

Aphidoidea, svart bladlus

God ny uke!

Og hvor mange hyllemeter kan det være snakk om?

Eller rettere sagt, hvor mange høydemeter ligger Rantenhagen over havet?  Tror du? Vi pleier å si sånn cirka 35 meter, fra denne Urenlurenhimmelturen av en tomt som vi stomper rundt på. Høyt opp og langt ut. Der har du oss….

Og mens vi sitter der på kanten og dingler med beine (neida det gjør vi slettes ikke) så ser vi ut over land, ser vi ut over strand…? Neida vi ser selvfølgelig ut over vann. Store blå ligger for våre føtter. Bokstavelig talt.

Somateria mollissima, ærfugl

Nå kommer ærfuglene i store flokker som frekventerer hele havet så langt vi kan se (i alle fall) Fru Ranten sitter som en prikk der oppe i berget og lar seg, ikke uventet (?) , røre til tårer over dette kjærkomne gjensynet. Vakre er de men best av alt er pludringen. Ofte kan vi høre dem lenge før vi kan se dem. Som et mantra fra havet stiger de tusen stemmer opp og Fru Ranten kan lukke øynene og la tankene risle over og ut og hun kjenner lykken sprenge på. Nirvana.

Tro det eller ei, men til tross for at fruen måtte leite fram isskrapen på morgenkvisten, ja så dukker det stadig opp nye blomster i hagen. Det kaller man bonus?!

Colchicum speciosum

Crocus speciosus albus

Saxifraga cortusifolia fortunei

Caltha sp

Tricyrtis hirta?

Vi mater småfugler igjen og de er ikke vanskelige å be! Ikke mye lys igjen når arbeidsdagen er omme, men gjett om Fru Ranten skal vagle seg i hagen i helgen! Sitte som en bauta på et dertil egnet sted. Til krampen tar henne. Kanskje får hun et blinkskudd?

Sitta europaea, spettmeis

Vi deler som vanlig på Skywatch Friday og "EinStückHimmel”

Vi ønsker dere alle en strålende helg!

Tata!

To som nekter å ta høsten inn over seg.

Neida, vi snakker ikke om Hr og Fru Ranten men om to av hagens mest standhaftige planter. Som ufortrødent blomstrer i vei. Og som du ser, så er det ikke bare fruen som har glede av disse. For her er det til tider innflygingskø! Fremdeles holder noen av blomsterfluene stand i hagen. 

Geranium Crystal Lake

We share on Our WorldTuesday 

På med skylapper og zoom inn. Nynn en sommersang og glem hele høsten. Skal vi avbestille den med umiddelbar virkning? Besnærende tanke, men mon det ikke skal bli godt med en liten pause?

Actaea simplex Brunette- høstormedrue

Blomsterflue

Skal vi gjøre som bjørnen og gå i hi? Selvfølgelig med lettsindig hagelektyre så som glorete frøkataloger eller svart hvitt frølister tettpakket med botaniske navn i endeløse kolonner? Ja takk begge deler! Frøkataloger skal selvfølgelig inntas i dertil egnete omgivelser som en lun sofakrok med fyr på peisen og gjerne i skinnet fra stearinlys? 

Men enda er det jo mye å nyte der ute, så helt i dvale er fruen ikke (…)

Og høsten byr på seg selv med spennende fargespill og edle dråper (igjen..)

Det er ikke bare Fru Ranten som ønsker småfuglene velkommen til foringsstasjonen igjen. Der sitter hun og sikler. Lille.Vi får håpe at hun er ute av trening?

Og du, ha det så bra du!