søndag 22. november 2020


November


November er den mørkeste tiden på året. Vi har hatt klassisk Novembervær med mye regn og vind. Men så er det jo ekstra kjærkomment når Novemberstormen tar en pust i bakken og slipper til gløtt av sol og oppholdsvær.


Sciurus vulgaris – ekorn


Da smetter jeg ut og lar gyldne stråler skinne på høstblekt ansikt og solen får skinne helt inn i sjelens mørke avkroker. For helt der inne finnes en sorg som Novembersolen ikke kan lege. Ikke dette året.


Like vel så kan disse gyldne strålene gi glede og glemsel, når jeg lukker øynene og bare er. Her og nå. Et lite øyeblikk. En glede.


Ute i hagen er det mat som står øverst på ønskelisten, både nå og til jul. Det er jo heldigvis noe vi kan hjelpe med og i år har vi kjøpt inn frø i store kvanta. Så er det ingen grunn til å være gniten?!


Store og små gjester kommer innom foringsstasjonen. Noen har vært her før, for de har kikket innom i hagen i lengre tid og minnet oss på at foringen må startes opp.


Jeg hadde et lykkelig møte med hagens faste gjest, ekornet. Og når man er sulten nok kan man vel tåle at hagens paparazzi sniker seg innpå, så lenge det ikke blir for nærme. For da blir det hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg..


Livet går videre. Sorgen ruller som bølger inn over land, noen dager er det storm, andre dager bølgeskvulp. En dag om gangen.



 Varme tanker til dere i Novembermørket.




XXX