tirsdag 31. august 2021

 

Det var det året det var så bratt.


Noen år telles ikke som kalenderår, men regnes ut fra en bestemt dato, en hendelse i livet. Når noen plutselig og uventet dør blir datoen som en milepel i livet.



Anemonopsis macrophylla

Første fødselsdag uten Ruben, første julefeiring uten Ruben, og sånn går dager og blir til uker som blir til måneder… Og så er et helt år gått. Ruben døde 24 august 2020. Min sønn.

Jeg har befunnet meg i det dypeste mørke, men også funnet strimer av lys. For livet trenger seg på og heldigvis for det, for kroppen vil gjerne gi tanken litt fri og mulighet til å komme opp i lyset og trekke litt luft.


Alauda arvensis/ sanglerke


Så når datoen sto på trappen og banket på valgte vi å feire Ruben sitt liv og å løfte frem alle de gode øyeblikkene og all gleden og latteren. Og det deilige er at det er så mye å hente fra! 


Cyclamen hederifolium/ alpefiol

Det er så mange måter å minnes de vi savner mest. Jeg har funnet glede i å plante blomster som lokker humler og andre pollinatorer til graven, så blir jeg glad av det yrende livet når jeg står der og kjenner på savnet.

En annen glede er å oppdage at kirkegården har et yrende fugleliv, jeg har sett det ene kullet med fuglunger etter det andre holde flygetrening mellom gravsteinene. 


I går møtte jeg et lite pinnsvin, en av årets årgang, som ruslet lykkelig og ubekymret rundt på kirkegården, og jeg må huske å plante tulipanløk! Så kommer hjorten også innom og hilser på, på min fineste Ruben sin siste hvileplass.

Det er høst og jeg er vemodig. Men jeg er i og med livet, og høsten legger sitt teppe av lav gylden høstsol trøstende rundt meg. Da kan jeg også kjenne at jeg gleder meg til våren som skal komme. 

Rissa tridactyla/ krykkje




Takk for at du kom innom!