Vi vandrer med freidig mot

Og hvor vandrer vi hen? Sånn i tillegg til å vandre rundt i Randtenhagen? Når vi var barn sang vi " på toppen av en gulerot", men nå er jeg jo voksen og får legge vandringen til et annet dertil egnet sted. Dagens vandring, og nå snakker vi lørdag og helg, begynte og sluttet i hagen.

 

Og derimellom var det ikke påske men en tur til et friluftsområde ved sjøen. Helt nede i vannkanten. Snuse på havet og kjenne på solen og lyset. Herlig! Turen hadde også et annet mål og mening. Innhenting av kongler og annet moro som man måtte komme over der ute i Guds frie natur. For o jul med din glede kommer stadig nærmer..

Men for å begynne med fredagen, som jo kommer før lørdagen. Joda, det er jo noe alle vet.. Fru Ranten har fotografert utsikten fra Rantenhagen "By night" som det heter på godt bergensk. Jammen er det liv der ute på øyene!

Lille Lutten har også måttet tåle litt nærkontakt helt yttert på skalaen.
Av hva som kan tolereres.

 

Men han er jo en godlynt katt og hva gjør man ikke for matmor?!

 

 

I kjelleren er det også blitt liv og leven. Nei nå overdriver jeg som vanlig.. Men lys og varme har det blitt. Og leieboeren fra forrige innlegg har frisknet til og utforsker sin nye habitat. Mitt ubehagelige men stadig mer presserende spørsmål er; Må jeg gå til anskaffelse av levende føde? Melmakk? Mygglarver? Grøss og gru! For pepperkaker og annen snaks er vel ikke akkurat noe å by denne karen?

 

 

Hyasint i knopp

 

Trillium tschonoskii, fra Kina til Bergen

Værgudene har som vanlig herjet med oss, men i dag har altså solen beæret oss med sitt nærvær. Det er fremdeles blomstring i Rantenhagen. En nykommer av året har vist seg fram fra sin vakreste side og julerosene er jo på vei inn i sin høysesong.

Crocus ochroleucus

 

Akkurat denne kommer nok til å ile langsomt fram mot våren en gang.

Litt til og litt til og…

 

Helleborus foetidus

Dette var helgegleder fra oss i Rantenhagen og vi deler som vanlig hos Vivi.

 

Strålende helg!

Hemmelig gjest i kjelleren.

 Hvem har flytte inn der nede?! Ikke har vi avertert at vi har rom til leie og fasilitetene er jo så som så.. Men der satt den nye leieboeren forskrekket. For nå var det kommet for en dag. Hvordan? Det var ikke fordi det var leven og styr eller hemningsløs festing. Neida. Helt stille var han. Og det hadde han nok tenkt å fortsette med om det ikke var for at Fru Ranten hadde fått det for seg. Nå skulle planterommet ryddes! Gjøres klart til frøsåing og nye spirer. Som alle rom som ikke har vært i bruk på en stund, ja så blir det jo aldri så litt rot..

Fru Ranten gikk på med dødsforakt. Og der satt han. Under en hagepute. En taggvingefly som hadde funnet seg et koselig krypinn for vinteren. Og hva skjer?! Plutselig sitter den der på utstilling.

Phlogohora meticulosa

 

Og ikke nok med det. Den får Fru Rantens fulle og hele oppmerksomhet i noe som sikkert kan oppleves som en aldri så liten evighet. Og den sitter der fremdeles, nå med et nytt lite krypinn. For man kaster jo ikke ut en sommerfugl midt på vinteren?! Nei og nei! Man er da ikke ond heller..

Her mottas alle gode råd med stor takk. Hvordan hjelper jeg denne vakre skapningen gjennom vinteren? Andre med erfaring?

 

Av andre hyggelige begivenheter på planterommet kan vi nevne svibler i fleng og de nusseligste småplanter av cyclamen. For en av de årvisse juleforberedelsene er å handle inn til og klargjøre ingrediensene til årets juledekorasjoner. Så der skal hun kose seg. Fru Ranten.

Men først skal det hamstres kongler, kvister og mose. Små og store skatter som skal settes sammen til o jul med din glede. Jeg gleder meg i hvert fall!

 

Jeg ønsker Gela velkommen til Rantenhagen. Håper du vil trives!

 

Og du, ha det du

Helg med kontraster

Og sånn er jo denne årstiden. Ingen stor overraskelse altså. Solen har hatt små gjesteopptredener, det har regnet vel og inderlig og overgartneren toppet det hele med skikkelig hagl. Sånn helt på tampen.

 

En av de virkelig store fordelene med hage er jo tilgjengeligheten. Dette at man kan trakke i kalosjene og smette ut mellom bygene. Nyte og nytte det som måtte by seg av oppholdsvær og aller best - solen! Det er ikke så mange minuttene som skal til, for å finne store og små skatter som utrolig nok befinner seg der ute.

 

 

Solen og regnet. Hånd i hånd i dag. Samtidig og hver for seg. Fargerikt eller bare grått i grått. Litt av alt. Sånn har vår helg vært.

Hr Ranten har renset takrenner. Godt han ikke har høydeskrekk?! Fru Ranten har fått de aller siste løkene i jorden. Lilium martagon som har reist fra Canada via England til Norge hvor de videre har reist fra øst til vest for å nå destinasjon Rantenhagen. Nå er det bare å glede seg til neste sommers blomstring.

Helleborus niger

Noen gidder ikke å vente så lenge. De blomstrer like godt på vinteren. Helleborus niger ligger i startgropen med spenstige knopper og ser ut til å leve opp til sitt norske navn. Julerose.

 

Himmel og hav. Blått og grått. Mye og lite.
Sånn er den, den utsikten som vi ikke kan leve uten.

Det var ukens helgegleder i Rantenhagen.
Vi deler hos Vivi!

 

God ny uke!

Lyspunkt i mørket

De finner vi jo alltid, om vi tar oss tid og ser etter? I dag rakk jeg hjem før mørket pakket oss inn i sin lune favn. Smatt ut med kamera. Snuste på våt jord, inspiserte løk som allerede har begynt å titte fram og fant glemte skatter innimellom visne blader.

 

Colchicum autumnale

For hvem sto lekker og hvit og ventet i en haug meg løv?! Jo Colchicum autumnale Alboplenum! Og hvem ble like glad og overrasket i år som i fjor?! Snakk om gullfiskhukommelse..

 

 

En primula har blomstret ufortrødent gjennom regnfylt høst og jammen står den der enda. Vi kan ikke være storforlangende på denne årstiden?

Tunge skyer i horisonten. I dag også. Sånn er det med denne årstiden. Men vi aner et glimt av sol der bakom?

Ha det så bra alle sammen!

Og sånn har de stått der i ukesvis

Og nå er vel alt håp ute? For de siste høstblomstrende krokusene. For i år i hvert fall. Kanskje  må de flyttes til et annet bed med mer sol? Store deler av hagen er litt undersolt nå og framover noen måneder.  Så da står de der. Beskjedent og blygt og, ja hva skal jeg si? Litt uforløst?

 Crocus

Andre i hagen gir løfter for våren der framme.  Keiserkrossved er en busk som gleder oss hele vinteren. Blomstringen kan starte allerede før jul og fortsette langt inn i det nye året. Rosa og velduftende blomster på bar kvist. På vinteren! Anbefales. Noen av magnoliatrærene gir også godt håp for våren. Dette treet er overstrødd med spenstige knopper. Løfterikt!

Viburnum

 

Magnolia

Tross at vi nærmer oss o jul med din glede så har vi fremdeles høstfarger igjen i hagen. Geranium er en staude som tilfører vakre blader både til vår og høsthagen.

 

Dette var noen glimt fra hagen denne helgen og vi deltar selvfølgelig på Vivis Helgegleder - en fotoutfordring!

 

Vi har hatt en god dose vær i helgen. Vi sier ikke mer..

 

 

Sol i morgen?

 

Lov å håpe!

Ildfull avslutning på torsdagen

Gull myrra og røkelse. Datt liksom inn og deretter ut, men vi er jo ikke helt der enda. Solnedganger er jo alltid veldig mye bedre når de er selvopplevd, men vi deler likevel. Og så håper jeg du også har gleden av noen spektakulære solnedganger der du og hagen din bor.

 

Og siden dette i hovedsak er en hageblogg og ikke nødvendigvis en blomsterblogg fortsetter vi å pøse på med hagens småfugler. En kilde til stor glede for både firbeinte og tobeinte i Rantenhagen. De førstnevnte skal vi ikke gå så nøye inn på, men vi kan si det slik at de nesten ikke har tid til å være inne… Huff og huff. De tobente har det vel litt på samme måten, men av ulike årsaker.. Men her er det jo andre forpliktelser som legger visse begrensninger for hvor mye kvalitetstid vi sitter igjen med. Der ute i hagen.

Hr Ranten er en fuglenes venn!

 

 

Cyanistes caeruleus

 

Om noen skulle savne innlegg med blomster, ja så må vi bare si det som det er at den slags er det pent lite av akkurat nå. Og de som er har vi jo allerede bydd på..

 

 

Så da blir det fugler i solnedgang igjen.. Den berømmelige elgen får andre ta seg av?

Parus major

Welcome to maria cecilia!

 

Vi sees!

 

Hele dagen i guds frie natur

Se hva vi våknet til!

Det trenger man ikke være religiøs for like?! Frisk luft i uante mengder fylt med duften av lyng, braker og friskt herlig havbåren saltvannslykke. Det var søndagen sin det! Og glemt er vassing i våte myrer, stien som forsvant og merkingen som ikke eksisterte. Når vi kom hjem etter 4 friske timer utendørs var vi mossen i kinnene og oppglødd av inntrykk og stemninger. Fra skog til fjell til hav.. Det var søndagen.

 

De 2 første bildene er tatt ut bilvinduet. I fart. Så bær over med enkelte uklarheter. Hegren så jeg ikke før jeg kom hjem. Sånn er det ofte med innsekter også. Men de er jo litt mindre da.. Dårlig syn sier du? Neida jeg har helt nye briller. Nemmelig!

 

 

 

 

 

Vivishageromog litt til har startet opp Helgegleder- en fotoutfordring og vi smetter med helt sånn på tampen.

Lille

Så var  det mandag. Igjen. Og igjen så rakk vi det! Hjem før solen tok kvelden. Tenk å bli så lykkelig over en så liten runde i hagen?! Godt man er lett å glede. Tenke jeg. I dag oppdaget jeg at dersom jeg sto helt i ro ved siden av foringsplassen, ja så gikk det ikke så lange tiden før fuglene dristet seg frampå. Metoden er med hell utprøvd av husets katter… Neida vi har ikke oppfordret til den slags og langt der i fra.. Men det virker.

 

 

En storveis solnedgang var en perfekt avslutning på utehagingen på en mandag.

Og du, ha det så bra du