Er vi kattemennesker?
Noen er
opptatt av dette. Er vi hundemennesker eller er vi kattemennesker? De fleste
vil vel si at vi av er av sistnevnte sorten basert på gjentatt bilder av Lille
og Lutten? Rantenhagens Musepatrulje som stolt vokter hagen? Sannheten er jo at
de benytter en hver anledning til å innta horisontalen, inne som ute (…)
Lutten
Vi har i
grunnen ikke grublet så mye på dette med hund og når sant skal sies så har jo
hagens katter kommet litt tilfeldig og rekende på en fjøl. Lille, som etter
hver er blitt en voksen kattedame kom via naboen. Vi har aldri angret på det.
Lille
Hun er
verdens skjønneste! Hunkatt selvfølgelig.. For flere år etter kom en liten redd
kattunge forbi. Ikke var han savnet av noen og vi i Rantenhagen hadde ikke
hjerte til å la ham forsvinne videre. Han flyttet inn og en liten pjuskete en, har blitt et stort kattebeist! Men redselen fra barndommen sitter nok i for
alltid for han er veldig skvetten. Men vi pøser på med ekte kattekjærlighet!
Vi synes at
kattene våre har personlighet og de er jo alltid med der det skjer noe i hagen.
De er veldig gjerne med der det ikke skjer noe også, som i armkroken på sofaen
(…)
Vi liker
godt hunder og koser oss gjerne med andres, men her hjemme så er vi nok helt
klart kattemennesker?
Jeg vet det
er mange av dere bloggvenner som også har en hagekatt eller to og jeg koser meg
veldig hver gang dere byr på sjarmør i pels i og utenfor hagen!
Vi ønsker
fin søndag!
Og fin ny høstuke!
