Jul i Rantenhagen?

Korte mørke dager gir ikke mye utetid, men en dagsfersk runde kunne avsløre at våren allerede står klar til å ta fatt. Noen løk hadde tittet flere cm opp fra jorden, noe som alltid fører til litt forskrekkelse, til tross for at dette jo skjer hvert år på denne tiden.. 

Garrulus glandarius/ nøtteskrike

Av andre årvisse hendelser som inntrer i juletider er at årets mørkeste dag er unnagjort og at nå blir det lysere for hver dag som går.

Accipiter gentilis/ hønsehauk

I disse små glimt av dagslys kan vi nyte synet av hundrevis av bjørkefink som fyller hagen med sine flotte farger og småpludring. Som fargerike bølger kommer og går de gjennom dagen. Hagens egen julepynt!

Aquila chrysaetos/ kongeørn

Av de heller uvanlige "førjulsaktivitetene" kan vi nevne helgetur til Flatanger. Du har kanskje ikke hørt om stedet? Da kan vi hjelpe til med å sette stedet på kartet! For det er vel verdt en tur! Vi har besøkt Ole Martin Dahle på NorwayNature. Her har vi fotografert kongeørn, havørn og andre fugler.

Vi har sittet i skjul, små bygg til dette bruket, og på den måten kunnet komme tett på fuglene uten å forstyrre dem. Og for en opplevelse! Tenk deg å sitte så nære innpå disse mektige fuglene en hel dag!

Du tenker kanskje en hel dag?!? Ja sånn er det å sitte i ørneskjul, man må komme seg inn før ørnen står opp og så må vi hentes for å forlate det. Joda, de skjønner jo at noen er der når vi knipser i vei, men så lenge de ikke ser oss går det greit.

Men en sånn dag blir aldri kjedelig! Den ene ørnen ble avløst av den andre og til tider var det kø rundt åtet. I dette tilfellet besto festmåltidet av en rødrev. Jeg er i grunnen glad jeg ikke er en rev.. 

Nå skal juletreet pyntes og julen kan trygt ankomme Rantenhagen.

Jeg ønsker dere alle en god og fredfylt jul!

I wish you all a Merry Christmas!

XXX

 

Eventyrlig møte på Dovre.

Endelig var det vår tur til å reise til vakre Dovrefjell nasjonalpark! Høstens vakreste eventyr? For høst på fjellet var et fargerikt skue. Rødt, orange og gullgult og alt bundet sammen med vakker hvit reinmose.

Ovibos moschatus/ moskusfe ved Svånåtindan.

Og denne deilige reisen, som ble et lykkelig alternativ til vår planlagte tur til Svalbard, hadde mer en vakre farger å by på! For i godt lag med andre fotografer fra Biofoto Hordaland skulle vi endelig få treffe selve Dovregubben.

Denne store lille kjempen, som kan veie nærmere et halvt tonn men ikke måler mer en maks 1,5 meter fra topp til tå, bor i fjellene her. En gang var den å finne i store deler av Eurasia, i Norge fantes den fra 30-100.000 år siden, og den har siden 1931 blitt gjeninført med dyr fra Grønland.

Og for et flott dyr! De rusler rundt i matfatet og dyrker familielivets gleder, vi traff både små og litt større grupper. Når vi hentet frem tålmodigheten og satt oss godt til rette ble vi ikke sett på som noen trussel og vi kunne oppleve å komme tett på dyrene.

Mektige små kjemper fra en svunnen tid, som viste stor omsorg for hverandre og for flokkens små kalver spesielt. Det var gjerne en han, noen hunner og årets og fjorårets kalver.

Vi opplevde fars amorøse tilnærmelser, for det var den tiden på året, og unge beilere som vurderte muligheten for å nedkjempe familiens okse og vinne både prinsessen og halve Dovreriket. Men på vår vakt ble det meste løst på fredelig vis.

To dager med lange turer i fjellet medførte både krampe, gnagsår og litt kneplager, men vel verdt det spør du meg! Jeg gleder meg allerede til nye moskussafarier til Dovrefjell.

Jeg ønsker god helg og en vakker høst!

 

XXX

Svalbard i våre hjerter.

Noen steder får en egen plass i hjertet, et lite rom hvor opplevelser og bilder lagres, og hvor de er lett tilgjengelig når jeg ønsker å gjenoppleve stedet og de gode minnene knyttet til det. Som kroppens egne lykkepiller?

Ursus maritimus/ isbjørn

Svalbard er et slikt sted, et sted jeg stadig vender tilbake til i tankene. Hvor jeg også ønsker sterkt å oppleve igjen. På ordentlig. Denne fantastiske plassen på jorden.

Pagophila eburnea/ ismåke

Med sine isbreer, drivis og sitt myldrende dyre- og fugleliv. Alt er magisk men møte med isbjørnen er kanskje det sterkeste av alt.

Lykken over å møte disse store flotte dyrene, med og uten unge, og det frydefulle øyeblikket når bjørnen ser på deg med et vaktsomt men uredd blikk.. Ubeskrivelig!

Anser brachyrhynchus/ kortnebbgås

Calidris maritima/ fjæreplytt

Vi tenker magi og de tenker mulig mat, sånn er det med isbjørner. Godt vi var trygt på dekk om bord på Origo, men ikke for det, vi har sett bilder av bjørn som har prøvd å komme seg om bord.

Bildene er tatt for vel et år siden. På Svalbard i juli 2020.

Stercorarius parasiticus/ tyvjo

Takk for at du kom innom.

XXX

 

Det var det året det var så bratt.

Noen år telles ikke som kalenderår, men regnes ut fra en bestemt dato, en hendelse i livet. Når noen plutselig og uventet dør blir datoen som en milepel i livet.

Anemonopsis macrophylla

Første fødselsdag uten Ruben, første julefeiring uten Ruben, og sånn går dager og blir til uker som blir til måneder… Og så er et helt år gått. Ruben døde 24 august 2020. Min sønn.

Jeg har befunnet meg i det dypeste mørke, men også funnet strimer av lys. For livet trenger seg på og heldigvis for det, for kroppen vil gjerne gi tanken litt fri og mulighet til å komme opp i lyset og trekke litt luft.

Alauda arvensis/ sanglerke

Så når datoen sto på trappen og banket på valgte vi å feire Ruben sitt liv og å løfte frem alle de gode øyeblikkene og all gleden og latteren. Og det deilige er at det er så mye å hente fra! 

Cyclamen hederifolium/ alpefiol

Det er så mange måter å minnes de vi savner mest. Jeg har funnet glede i å plante blomster som lokker humler og andre pollinatorer til graven, så blir jeg glad av det yrende livet når jeg står der og kjenner på savnet.

En annen glede er å oppdage at kirkegården har et yrende fugleliv, jeg har sett det ene kullet med fuglunger etter det andre holde flygetrening mellom gravsteinene. 

I går møtte jeg et lite pinnsvin, en av årets årgang, som ruslet lykkelig og ubekymret rundt på kirkegården, og jeg må huske å plante tulipanløk! Så kommer hjorten også innom og hilser på, på min fineste Ruben sin siste hvileplass.

Det er høst og jeg er vemodig. Men jeg er i og med livet, og høsten legger sitt teppe av lav gylden høstsol trøstende rundt meg. Da kan jeg også kjenne at jeg gleder meg til våren som skal komme. 

Rissa tridactyla/ krykkje

Takk for at du kom innom!