torsdag 31. januar 2013


Mens vi vipper mellom varmt og kaldt


Ja da haster vi hjem til hagen. Våryr og med duft av våt jord som pirrer luktesansen og gir frydefulle grøss av vårlengsel.


Vakkert var det i dag. Se bare her. Hav og himmel med varmt solgult lys som løfter vinterdepresjonens tunge lokk av og åpner opp for fryd og glede.



Og vi finner små, ja nesten usynlige små vårtegn. Som en flue på veggen. Eller primula knopper som veldig blygt titter fram. Om man ser god etter.



Corydalis i forskjellige varianter hilser og nikker når vi kommer forbi og en av hagens trepeoner har, ja her må man virkelig legge godviljen til, så vidt tittet fram med en liten rufsete lugg. Alt dette som skal komme!




Gode glade dager.


Rantenhagens bidrag til Skywatch Friday og HIMMELSK hos Petunia

Vi snakkes!






tirsdag 29. januar 2013


Den som leter finner!


Blåveis i knopp. Denne har jeg sådd for flere år siden og tuen legger langsomt men sikkert på seg. År for år. Jeg tenker nok at den kniper igjen en liten gran til. Men dette bringer så klart et lite blått vårtegn inn i Rantenhagen.

Hepatica nobilis

Cyclamen Coum er så vidt begynt å kikke fram. Her kommer det flere. Bare vent å se!


Mosen slipper ikke unna denne gangen heller.


Men hva er dette? Mose? 
Jeg må nok snart kjøpe den store moseboken. 
Neida. Ikke den i bibelen…



Sedum i alle varianter titter fram. Ikke uvanlig det. Dette er jo en tøffing i hagen. Kommer tidlig og går seint. Må ikke forveksles med enkelte gjester..



Iris reticulata er også en av de tøffe i hagen. Som asparges en sommerdag. Står de der og venter på det riktige øyeblikket. Om alt er ved det normale, ja så starter de blomstringen  når vi runder midten av februar og fortsetter å by på seg selv til langt inn i mars. 





Jeg må bare rett og slett by på et arkivbilde. Så kan du også se hva vi venter på!

Viburnum farreri



Så utrolig mye å glede seg over
















søndag 27. januar 2013


Kongen på haugen


Her troner han. Lille Lutten. Skuer utover Rantenhagen. Full kontroll, her er han konge i egen hage!


Se alle disse knoppene! Dette er en liten del av vårens kommende magnoliablomstring..


Og dronningen? Jo hun ligger der og ruger på frøene. 
Jeg tenker den frøputen gir gode drømmer! 

Om vår kanskje?


Fruen har i dag pakket siste frøporsjon
 for denne gang og det er godt det er lenge til høsten… 
For da er nok all ting glemt og Fru Ranten er igjen klar for 
frødyst.




Tett på Lutten. Han er jo tross alt en tålmodig og makelig type..



Vårens førte primulasmell har gledet oss hele uken og vil nok fortsette med det. Lenge håper vi!


Velkommen til Gerd Ellen og Ildkat.dk. 
Nye følgere av bloggen er alltid ekstra hyggelig! 
Og vi deler Helgegleder hos Vivi
Kikk innom du også!




Strålende ny uke til dere alle!





torsdag 24. januar 2013


Hvorfor danser katten på bordet?


Jo det skal jeg fortelle deg! Fru Ranten pakker frø. Vi snakker store mengder. Vi snakker knitrende pergamynposer og den pirrende lyden av raslende frø. Hagelagets såmøte står for døren og det pakkes på harde livet. Og det kommer vel ikke akkurat som en bombe på katteeiere at dette rett og slett er helt uimotståelig?!



For kattene har i grunnen innehøgdarene stått i kø siden innpakkingen av julegavene startet. Og jeg kan formelig se at de tenker; Alt dette bare til meg!?!Og så kan man jo prøve, først med den milde stemmen og så med den mer myndige ledsaget av et aldri så lite dytt. Om noen tar hintet? Neida. Her settes tennene prøvende men ganske så bestemt i Fru Rantens vinterbleke hånd…




Velkommen til Anne- Mette!



Og sånn går nå dagene..





søndag 20. januar 2013


Her får du ikke elg i solnedgang.


Derimot kan vi by på noe helt annet. Ubåt i morgenrød! Ka byr du? Ikke lett å matche den?! Jeg synes jeg hører mumling i rekkene og noen antydninger om at nå ha hun gått helt tom… Fru Ranten. Hagens mose er fotografert i alle vinkler, mot himmelblå og i solnedgang (?) Istappene har, om ikke utspilt sin rolle så mistet noe av sin magiske tiltrekningskraft. Og neida, ingen store overraskelser som har poppet opp i hagen siden sist du var innom.. 


Har vinteren lagt sitt frosne teflonbelegg rundt fruens små grå og på den måten lagt en viss demper på fotografiske krumspring og andre elleville (..) påfunn? Den tanken er skremmende nærliggende. Det skal innrømmes. Og en viss vinterdvale har vitterlig innfunnet seg. Men vi diller med vårt.


Dagen i dag har vi blant annet brukt til å gjøre akkurat det samme som sist søndag.  Tur på fjellet! Og det er med oss som det er med skiskytterne. Vi gir full gass i løypen men stopper innimellom opp for å skyte noen blinkskudd. Klart vi skyter noen bomskudd men når vi kommer hjem fra tur føler vi oss alltid som vinnere. Det er bare så utrolig deilig! (Jada, det er lov å klappe og heie oss over målstreken!)


Som mange andre der ut, så har jeg gått på en skikkelig primulasmell. Og med 5 for hundre kroner…  Det er både herlig og litt vemodig for ennå er det langt til vår, som de synger i sangen. Den om våren.






Men vi er velsignet her i Rantenhagen. Med strålende solskinn dag etter dag! Da slår vinterdvalen sprekker og vi smiler tilbake!


Velkommen til 3 nye følgere; Nana fra Drømmehagen, Nina1 og Katinka med Haveplanter og plantebegeistring. Håper dere vil trives i Rantenhagen!



 Og du, vi sees du?








søndag 13. januar 2013


Og hvor har hun så tenkt seg?




Når nettene blir lange og kulda setter inn da finner Fru Ranten de underligste ting å ta bilde av. Nå har det jo, som det har vært uunngåelig å ikke få med seg, vært hagens mose som har fått fruens fulle og hele fokus. Joda, det er sant det, hun har fått med seg litt annet også…



Men så var det mosen. Som små og store øyer bor de over alt i Rantenhagen. På stein, på trærne og bakken, i plenen og… ja rett og slett over det hele. Det er fukten. Vi snakker Bergen.


Og med undring og fasinasjon fintråles nye og spennende områder i hagen. Nå er det muren. Den med de svære steinene. Den som markerer skille mellom uren luren himmelturen og den mer siviliserte delen av Rantenhagen. Og mellom steinene er det sprekker og i sprekkene bor det..? Ja hvem der?! Fru Ranten blir ivrig. Halve hodet og hele kamera.. Titter inn! Hallo?






Og hadde sprekkene vært bittelite gran større så hadde hun kanskje forsvunnet inn og alt Hr Ranten fant igjen var glimt av blits inni uren i ekstra mørke kvelder. Og snipp snapp snute… 



Sånn er det i eventyrene.. I virkeligheten har Hr og Fru Ranten besteget nærmeste fjelltopp. Og selv om vi ikke snakke den høyeste så snakker vi rett opp! Og deretter rett ned… Her forbrennes forhåpentligvis julens gleder med spjeldet på full trekk.


Og hva tar vi så bilder av når vi befinner oss langt der ute i det fri? Sånn bortsett fra oss selv og blå himmel?! Det samme som hjemme, frost og is… 





Dette var den korte, eller den lange, alt ettersom.. Helgegleden i Rantenhagen. Og vi deler som alltid hos Vivi. Gjør du?



Ny uke nye muligheter!




torsdag 10. januar 2013


Brått men ikke uventet


Sånn kan det skifte. Været. Fra mildvær og tåke den ene dagen til tindrende kaldt og stjerneklart den neste. Med kulden følger sol og lys, og den som haster hjem fra jobben kan enda rekke det. Lyset! Ikke mye og ikke lenge, men nok til å løfte hodet og rense tankene.  Og da skal man kanskje minne seg selv på at hver dag blir litt lysere og litt lengre?!


Se hvor det skifter. Julerosene er av de tøffe og lar seg ikke affisere av været men venter rolig og stille på den rette dagen. Dagen hvor knopper skal åpne opp og dele.



I hagen finnes små magiske øyer av mose. Frosset fast i øyeblikket. Som et miniunivers hvor det lille blir stort og det mørke blir lys.




Og fram av tåke, fukt og kulde vokser trollhasselen fram. Med sine gullforgylte blomster, ja det er nesten ikke til å tro! Har du ingen? Ingen hage uten. Tenk å ha en busk full av blomster i januar?! 


Hagen blir som forsteinet i kulden og frosten legger seg rundt alt som et tynt lag av lys. Så blir gråstein til, ja om ikke gull så i hvert fall sølv.



Vi deler hos Petunia på Himmelsk. Himmelen finner du i dråpen på julerosen, eller på bildet av mose mot kveldshimmel. Eller på dette bildet av lett rødmene solnedgang?


Vi sees!