Og hvor har
hun så tenkt seg?
Når nettene
blir lange og kulda setter inn da finner Fru Ranten de underligste ting å ta
bilde av. Nå har det jo, som det har vært uunngåelig å ikke få med seg, vært hagens
mose som har fått fruens fulle og hele fokus. Joda, det er sant det, hun har
fått med seg litt annet også…
Men så var
det mosen. Som små og store øyer bor de over alt i Rantenhagen. På stein, på trærne
og bakken, i plenen og… ja rett og slett over det hele. Det er fukten. Vi
snakker Bergen.
Og med
undring og fasinasjon fintråles nye og spennende områder i hagen. Nå er det
muren. Den med de svære steinene. Den som markerer skille mellom uren luren
himmelturen og den mer siviliserte delen av Rantenhagen. Og mellom steinene er
det sprekker og i sprekkene bor det..? Ja hvem der?! Fru Ranten blir ivrig.
Halve hodet og hele kamera.. Titter inn! Hallo?
Og hadde
sprekkene vært bittelite gran større så hadde hun kanskje forsvunnet inn og alt
Hr Ranten fant igjen var glimt av blits inni uren i ekstra mørke kvelder. Og
snipp snapp snute…
Sånn er det
i eventyrene.. I virkeligheten har Hr og Fru Ranten besteget nærmeste
fjelltopp. Og selv om vi ikke snakke den høyeste så snakker vi rett opp! Og
deretter rett ned… Her forbrennes forhåpentligvis julens gleder med spjeldet på
full trekk.
Og hva tar
vi så bilder av når vi befinner oss langt der ute i det fri? Sånn bortsett fra
oss selv og blå himmel?! Det samme som hjemme, frost og is…
Dette var
den korte, eller den lange, alt ettersom.. Helgegleden i Rantenhagen. Og vi
deler som alltid hos Vivi. Gjør du?
Ny uke nye
muligheter!