tirsdag 31. desember 2019


Et godt nytt år?




Jeg kjenner at jeg har blitt mer kortsiktig optimist. I dette ønsket for det nye året ligger det jo vanligvis et ønske om alt det gode som skal komme til oss alle, ikke bare neste år men også i årene som kommer.




Denne litt begrensede optimismen, altså ikke ønsket, bunner i en klimadepresjon som har krøpet på meg og som kjennes som noe tungt og uhåndterbart som legger seg over glade optimistiske tanker og som legger en demper på selve livsgleden.







Ikke at vi ikke gleder oss over de enkle og nære ting i livet, men klimatrusselen ligger som et tordenvær som ubønnhørlig kommer vår vei. Tung og mørk.







Jeg har vurdert å slutte å lese nyheter. Jeg vet det er strutsemetoden, å stikke hodet i sanden. Jeg har vurdert det like vel.






Men vi skal gjøre vårt for at fugler og innsekter skal fortsette å finne mat og trives og bli flere! For dette kan vi jo gjøre i egen hage. Og med den største glede! Og dette gjør jo du også! I din hage. Små men viktige bidrag.




Og selv om det kanskje ligger en selvmotsigelse i det, etter dette hjertesukket, viser vi bilder fra Svalbard og turen dit i april. En isbjørnmamma med sin halvvoksne unge. Et uforglemmelig møte.




For dere som er innom for å lese om reiser, dyr og fugler ble det bilde av isbjørnmamma og ungen som ble årets siste hilsen fra oss i Rantenhagen.




Av viktige eller mindre viktige ting i livet har jeg vurdert å opprette en facebook profil. Dette skyldes at jeg ønsker å nå ut til flere med samme interesser, både foto, hage og klima. Jeg gikk gjennom min portefølje i julen og oppdaget at minst 1/3 av de jeg har fulgt med på ikke hadde laget innlegg på bloggen sin på over 2 år.


Selv om jeg har mange flotte følgere som dere, som gir hyggelige tilbakemeldinger, ønsker jeg altså å utvide. Hva tenker dere? Kombinerer dere og er på flere sosiale medier? Erfaringer?!




For hagevenner som leser bloggen ønsker jeg godt nytt år med bilde av en favoritt i hagen, nomocharis.





Sist men ikke minst! Takk for følget i 2019 til alle gode bloggvenner!





Vi ønsker dere alle et flott nytt år!



XXX

lørdag 21. desember 2019


Aktiv men ikke på nett?




Det er bare å innse at sånn har dette året vært. For ikke har vel bloggen gjenspeilt hagens årstider komme og gå. Ubønnhørlig, selvfølgelig, ja så har de jo nettopp det. Kommet og gått.

Colchicum giganteum

Anas platyrhynchos/stokkand


Har vi vært der ute i den "Hemmelige hagen"? For det kan vi kanskje kalle Rantenhagen etter dette litt anonyme året? Men ja! Vi har vært der ute! Nye stauder, løk, busker og trær har kommet innenfor hageporten og har fått sin plass sammen med alle de andre som bor her i Rantenhagen. Gamle venner har dukket trofast opp og vi slutter aldri å glede oss over alt som gror!


Vanessa atalanta/ admiralsommerfugl




Dette har vært det store sommerfuglåret! Vakre som få har de fylt hagen med kjappe vingeslag og deilige farger. I følge forskerne er dette sommerfugler som reiser hele den lange veien fra Sør-Europa og noen helt fra Afrika, og som dette året har hatt optimale forhold og med hjelp fra vind og sol har kommet i hopetall til Skandinavia. Altså ikke noe som inntrer hvert år. Men vi kan vente tålmodig på neste gang!


Vanessa cardui/ tistelsommerfugl



Hagegleden har ikke vært i fokus når årets reisemål har blitt valgt. Tvert i mot har vi oppsøkt is og snø og gjerne forlatt Bergen med vårlig varmerekord til fordel for 20 minusgrader på Svalbard. Har vi blitt oppdagelsesreisende med en stadig lengsel mot det ukjente? Ja sånn kan det i grunnen føles. En utreisetrang har presset seg på og vi har fulgt drømmene og latt oss rive med!


Ursus maritimus/ isbjørn/ polar bear




Odobenus rosmarus/ hvalross/ walrus


Innimellom arbeid og reiser har vi tatt oss tid til både Hagehelg på Hamar så vel som hyggelig lag med andre likesinnede, altså hagegale som oss.






Vi har også fått kontakt med andre fotointeresserte i Bergen som igjen har gitt mulighet for turer til spennende og for oss ukjente steder i nærområdet. Biofoto har plass til alle fotoentusiaster, både de mer profesjonelle pluss glade amatører som oss.



Bufo bufo/ nordpadde

Mange har fulgt med på reiseskildringene fra Sør Georgia som endelig har funnet veien til bloggen. For vi må jo dele?! På disse fantastiske opplevelsene i på disse magiske øyene?!

Aptenodytes patagonicus/ king penguin/kongepingvin


Så fantastisk var turen i fjor, at vi i et lettsindig øyeblikk meldte oss på en ny i samme farvann. Denne gangen gikk turen til Antarctica. Kanskje må opplevelsen modnes noe før inntrykkene er klar for å deles på bloggen? Det tar den tiden det tar..


Daption capense/flekkpetrell/cape petrel






Og med kun få dager igjen til jul har milde vinner presset seg frem til Vestlandet og vi har vært helt oppe i 12 varme grader. Det kan vi leve godt med og i dag har det også blitt tid til en liten runde i hagen. Det kan konstateres at mange løk er begynt å titte frem. Nesten så man kunne kjenne på et bitte lite snev av vår?!


Pygoscelis papua/gentoo penguin/bøylepingvin


Men det er jul og ikke minst juleferie! Juletreet har fått komme inn i stuen, trappen er pyntet og lys i alle varianter har fått plass både inne og ute i denne aller mørkeste tiden på året.




Så da titter vi innom både egen og andres blogg for å ønske dere alle en fredfylt og fin jul. Og vi vil takke for det gamle! Hvem vet? Kanskje blir 2020 det året hvor bloggpostene popper opp jevnt og trutt og byr på både hage og spennende reiser?! Det er lov å være optimist?!











God jul!



XXX







lørdag 7. desember 2019


St Andrews Bay med og uten snø på.




Vi hadde 2 besøk på denne stranden som har den største kolonien med hekkende kongepingviner på hele South Georgia. Mange hundre tusen kyllinger som mer eller mindre tålmodig ventet på at mor eller far skulle komme med mat.









Det var sånne ufattelige mengder! Og kyllingene synger så utrolig vakkert! Det var et kor som jeg aldri har hørt maken til! Jeg kan fortsatt lukke øynene og se og høre det for meg. Som å være tilbake på stranden. Ja!




På grunn av den store kolonien med elefantseler var det litt mindre pelssel. Det er jo pelsselene som er mest hissig, og raske er de også. Vi måtte alltid være på vakt! Den ene Zodiacen ble angrepet av en stor elefantselokse som bet hull i båten. Heldigvis gikk det bra!


Mirounga leonina/ Southern Elephant Seals/Sørlig elefantsel


Elefantselenes dype rumlende basslyd lå som en konstant bakgrunnslyd som skapte en magisk stemning sammen med kyllingenes sang.




Også her var det en konstant knuffing mellom de store hannene og hunnene var ganske hissige de også. Det var bare å holde passe avstand! Disse voksne han elefantselene kan, til tross for sine 3 tonn, komme opp i ganske høy hastighet.




Så på et lite sekund kan de gå fra det som ser ut som dyp søvn til å komme mot deg i stor fart. Da er det jo bare å komme seg i dekning..




På vår første ilandstigning på St Andrews Bay  ble vi overrasket av uvær. Veldig brått snudde været fra oversiktlig og opphold til totalt snøvær og sterk vind. Katabatisk vind som har stor kraft og som kan blåse oss over ende, brått og uventet.




Det kan gi flotte og spennende bilder men det kan bli litt vel spennende å gå rundt blant selene uten å se mer enn noen meter fremover. Akkurat den type nærkontakt ville vi jo helst unngå..









Vi kom oss tilbake til stranden og båtene og til tross for vind og store bølger kom alle trygt tilbake til hovedskipet. Da fikk vi virkelig følelsen av å være på ekspedisjon!


Bilder lånt av Per-Øyvind Ødegård




Neste dag var vi tilbake og da med strålende vær, stille hav og uten nedbør, i alle fall i starten. Vind og snø er aldri langt unna på South Georgia.





Arctocephalus gazella/ antarctic fur seal/ antarktisk pelssel




Blant koloniene med sel og pingviner er petrell og storjo aldri langt unna. Her snakker vi om renovasjonsvesen! Det skulle ikke store såret til før de var der og nærmest spiste selen levende. Selene har jo ikke så mye å beskytte seg med når de først får denne uønskede oppmerksomheten. Til slutt lå bare skinnet igjen på stranden.




Macronectes giganteus/ Southern giant petrel/ Sørkjempepetrell






Da har vi delt enda et kapittel i historien fra South Georgia og vi håper dere har kost dere og fått et lite innblikk i denne magiske reisen vi har foretatt?




Det kan tilføyes at adventstiden i Bergen er på det jevne, altså grått og vått.. Sesongen for juleverksted og annen innendørs julekos er på topp da tåler vi at dagslys kun kan nytes i små porsjoner i helgen. Vi koser oss likevel!






God helg!










XXX