Grønland,
første stopp Kangerlussuaq.
Store var
forventningene når vi endelig satt på flyet fra København til Kangerlussuaq! Vi
hadde reist der hjemme i stuen, på nett og på kart. Sett hva andre
Grønlandsfarere hadde tatt bilder av og fortalt fra sine reiser. Endelig var
det vår tur!
Selve
flyturen tok ca 4 timer men med ca 4 timers tidsforskjell var vel klokken
omtrent det samme både når vi lettet og når vi landet. Dette var første gangen
vi reiste på en organisert fototur. Kanskje litt tilfeldig og kanskje ikke? Vi
reiste med Zoom fotoresor. Hovedgrunnen var reisens to fotografer, Audun Rikardsen og Carsten Egevang, som vi har fulgt med på de siste årene. Begge
fantastiske fotografer med stor kunnskap om både foto og nordområdene. Vi ble
ikke skuffet!
På Grønland
er det bare en flyplass som er stor nok til å ta imot internasjonal flytrafikk.
Kangerlussuaq. Her samlet vi troppene, 10 fotoentusiaster og 2 stk guruer, og
sist men ikke minst vår eminente reiseleder Charlie Malmqvist.
Ingen tid å
kaste vekk! Vi skiftet umiddelbart til turutstyr, pakket sekken med varmt tøy
og så var vi på vei ut i villmarken! Jakten på de gode fotomotivene var i gang!
Første
natten skulle tilbringes i telt ute på tundraen. Det må jo nevnes at sist denne
fruen overnattet i telt er ca 30 år siden og at lokaliteten den gangen var en
portugisisk øy. Og opplevelsen av trangbodd sovepose og hardt underlag er
selvfølgelig fortrengt til fordel for minner om sol og uendelige sandstrender
og turkisfarget hav.
Tilbake på tundraen snek kulden seg gjennom både dun
og ull i minst 3 lag. Ingen villmarksbål kunne bøte på det, men tanken på å krype inn i soveposens lune hi
gav trøst til en dypfryst urban skrott. Så når middagen, selvfølgelig moskuskjøtt stekt over åpent
bål, var inntatt og verdens vakreste stjernehimmel var beskuet så var en lang
dags ferd mot natt over for Fruens del.
På med siste
rest av medbragte klær og så var det bare å begynne prosessen med å åle seg inn
i først et tynt varmetrekk og deretter ned i selve soveposen. Hva kan jeg si?
Det ble en veldig kald natt.
Etter en
stund ble dunjakken som hadde fått bli med ned i posen (…) pakket ut og lagt
som en ekstra isolasjon mellom Fruen og den frosne bakken. Hr Ranten ble selvfølgelig
informert om risikoen for å våkne opp ved siden av en dypfyst pinnestiv Frue.
Så skjedde
det som helst ikke skal skje når man er vel nede i posen.. Neida, det var ikke
blæren som slo seg vrang.. Krampe! I begge lårene! Århundrenes krampe! Fruen
mot soveposen! I to lag! Før kampen var omme hadde Fruen, om ikke annet, fått
varmen i seg (…) Men så sto teltet for tur! Også den åpningen i to lag! Hadde
Fruen hatt kniv tilgjengelig hadde teltet lagt dårlig an…
Etter tøy og
strekk og mumling og banning var det bare å gjenta prosessen med å få Fruen inn
i teltet og ned i posene.. Dagen derpå kom gode råd om å blåse litt ekstra luft
i liggeunderlaget. Takk som byr..
Men under
over alle under, vi overlevde! Og som en venninne uttrykte det; var det
virkelig bare en natt? Jeg trodde du snakket om en uke?!?
Ovibos
moschatus/ moskus
Vi var
heldige og fikk se moskus flere ganger og det var fotspor ved bredden av vannet
ved campen!
Vi våknet
opp til en ny vakker dag. Vi hadde håpet å treffe på fjellrevene som holdt til i området, vi hørte dem på kvelden,
men til tross for 13 telelinser som scannet området var de ikke å se.
Haren var
derimot veldig lett å se, om den var på farten, for den var kritt hvit! Det
nærmeste fruen kom var kanskje 10 meter, og dette heldige øyeblikket inntraff
selvfølgelig mens Fruen satt inni buskene og det eneste medbragte var en rull
med dopapir..
Akkurat
dette med å få unna sånne nødvendige æren kan jo i seg selv være en utfordring,
med ivrige fotografer med telelinser over alt (…) Men som min gode venninne
påpekte, vi snakker om et døgn..
Og sånn kan
et døgn ute i villmarken gi Fru Ranten gode historier langt inn
pensjonisttilværelsen! Ja, og det er jo lenge til?!
Tilbake i
sivilisasjonen flyttet vi inn på Polar Lodge, enkel men god standard, med mat,
toalett og dusj! Neste store opplevelse var brevandring! Ekte vare med
isbrodder på beina og staver, som seg hør og bør på klink is, og så var det
gåsegange med streng guide (…) Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at
han hadde en utfordrende jobb? 13 fotogale personer hvorav 3 stk hadde med seg
droner!
Det var i
dette uendelige isødet som innlandsisen på Grønland er, at Fruen fikk en ned i kneet
opplevelse. Denne noe smertefylte opplevelsen sitter enda litt i, men litt må
man vel være villig til å ofre? For opplevelsen var spektakulær!
1 stk reinsdyr ble foreviget av 13 telelinser
og det var jo bare en ting å gjøre med det? Snu rompa til å gå sin vei..
Rangifer
tarandus groenlandicus/ grønlandsrein
Det skal
ikke mange dagene til, ut av hverdagens komforsone, før man føler seg som en
ekte polfarer? En villmarkens kvinne som ikke skyr noe for de gode blinkskuddene?
Snart får hun vel sitt eget hundespann?! Vel..
Akkurat sånn
ser veldig fornøyde brevandrere ut! Bildet er tatt av Audun Rikardsen med
drone! Takk for lånet!
Neste
reiseinnlegg fra Grønland foregår i Ilulissat og områdene rundt byen. Håper du
blir med videre!