All grunn til heftig begeistring

Vi er i finalen!
Hvor kan enkelte nok lure på?
Jo på Høstblader hos Anne på Moseplassen!
Jippi!! Aiai!

Vi tåler et gjensyn?

Fru Ranten er på vei ut, om ikke den store verden, ja så den lille.
Hjemme kan Hr Ranten sitte og tvinne tommeltotter på fruens vegne og håpe på det
 beste. For vinner vi blir det drivhus på fellesen.Til våren.
Det blir det kanskje uansett..?

Alle midler taes i bruk.
Her er det Lille Lutten som brukes i en heftig sjarmoffensiv

Så jeg oppfordrer,
ber på mine knær og smisker hemningsløst
for å få nettopp akkurat deg til å gå inn på Moseplassen og stemme
på Rantenhagens kandidat.
Eikenøtten!

Og når du først er inne hos Anne
så kos deg med alle de flotte kandidatene
som har vært med! Over 100 stk.
Ikke verst?!

God helg!

Og slik har hun sittet der.

Ikke i uminnelige tider. Men de siste ukene. Fru Ranten har grøsset seg inderlig vel hver gang hun har kikket inn på hageblogger hvor våt og kald snø har lagt seg over den ene hagen etter den andre.  Huff og huff og stakkars dem. De med snø. Alt for tidlig! Har hun tenkt med seg selv

For det var dette med selektiv hukommelse… Fru Ranten har nemmelig glemt at snø er helt vanlig i slutten av oktober. Også på Vestlandet.  Og ikke usannsynlig også helt ytterst på kysten. Sånn er det med den saken.

Og i dag kom den. Snøen. Kald og våt. Sånn som den pleier. På denne tiden. I oktober..

Og selv om det er med et aldri så lite gys, ja så er det ikke til å fornekte at det også er med en viss grad av barnlig fryd. For det er jo så vakkert! Se!

Tidilibom!

Kortere og kortere

Det blir de nå. Dagene. Ikke mer enn så vidt kommet hjem. Poff! Der kom utelyset på! Det som føler seg fram, og der! Akkurat når lyset er nettopp på den måten. Da kjenner den lille sensoren der inne at nå er det blitt så mørkt at vi trenger litt ekstra lys. Da er det allerede for mørkt til å ta bilder.

Mandag

Jeg rakk en liten runde! Noen bilder, og litt lys inn i krik og krok.
I hodet til Fru Ranten.

 

Crocus banaticus

 

Cyclamen hederifolium

 

Trofast følger han med. Lille Lutten.

 

Som en av de siste. Nå har høsten også kommet til Magnoliaen.

 

Ingen dager er like. Øverst finner du et utsiktsbilde tatt på mandag 22 oktober. Under ser du et bilde tatt på søndag 21. To dager, to verdener.. Utsikten blir vi aldri trøtt på.

Søndag

Alt godt!

En deilig søndag i oktober

Og hva mer kan man ønske seg? Egentlig? Det er som alle skjønner, litt lenger mellom blomstrende høydepunkt, men i hagen er det alltid noe spennende å finne.  Har man først fått hagegalskapen inn i systemet så følger det gjerne med litt interesse for insekter og andre småkryp som bor der ute.

 Formica rufa

Og de styrer med sitt. At mange innsekter tar kvelden, og nå snakker vi ikke om julekvelden, er vel heller ikke noen bombe. Da er det jo veldig forståelig at noen hygger seg litt ekstra, sånn på tampen?! At Fru Ranten skulle dukke opp akkurat der og da var nok ikke lagt inn i beregningen, men hvem kan la seg hemme av det?  Beklager forstyrrelsen..

 

Noe av nedfallsfrukten får ligge. Akkurat der den falt. Til glede for trosten som kommer med hele familien for å fråtse i høstens epler. Værsågod! Det er bare å forsyne seg.

Turdus merula

 

Litt høstlig løv kan vi også by på i dag.
Ellers så kan bildene fra hagen få snakke for seg selv?!

 

Primula sp 

Oniscidea

 Populus tremula

Med ønske om en fin uke!

 

 

Og mens vi venter på..

Ja hva venter vi egentlig på? At helgen skal komme? Bedre vær? Vinne i lotto? At den høstblomstrende krokusen skal blomstre? I dette øyeblikk er det helgen som akkurat har begynt som har vært mest etterlengtet. Og nå er den her. Endelig.

Crocus banaticus

Ikke for det, det skal vel for det meste regne jevnt og trutt. Hagen har ikke så all verdens å by på.  Alle løkene er satt.. Løvet har flydd av gårde med vinden..

 

 

Men jeg skal kose meg med lun varme fra vedfyrt ovn og sortere de siste frøene. Eller jeg kan rydde planterommet klart til nye småplanter og frøsåing på nyåret. Alternativt så kan jeg gjøre fint lite og ingenting. En utmerket syssel som kan utøves en regnfylt helg. Kan anbefales!

Ginkgo biloba

 

Noen små glimt fra hagen av i dag. At det henger igjen litt fukt her og der er ingen hemmelighet, og når solen titter fram på ettermiddagen så blir hagen fylt med diamanter og de edleste dråper. Som en hage kan by på.

Euphorbia lathyris

 

God helg til dere alle der ute i bloggverden!

 

 

Ugh!

 

Høstblader!

Vi snakker ny konkurranse hos Anne på Moseplassen. 
Og hagens høstpregede blader har vært utsatt for nøye vurdering.
Lille blad i hagen her hvem er vakrest i …? Spør vi oss selv. Ja og deg . Det er allerede kommet inn mange spenstige kandidater og det er ingen grunn til å vente på
flere høstfarger. Nå er det nesten ingen blader igjen.
Her hos oss.

Vi simpelten elsker konkurranser
og denne gangen har valget landet på en kandidat
som ikke har fått så mye oppmerksomhet i sommer. Nå har tiden kommet.  Vi henter fram en verdig kandidat fra en av hagens dunkleste kroker.  Der vokser den langsomt men sikkert .
Står som en liten grensevakt mellom oss og naboen.
(Som er veldig fredelig..)

Quercus

Kandidaten med de vakreste høstbladene kan
i tillegg til å by på en herlig palett av farger, også smykke seg
med den søteste lille nøtt. Vi snakker Eik! En av de trofast
som hele sommeren har gått stille i dørene.
Vi henter deg fram! Det er din dag i dag.

 

Når vi nå først byr på høstfarger
tar vi dere med på en liten fjelltur i vår nærområde.For så heldige er vi jo.
At vi i tillegg til å ha havet for våre føtter også har bratte fjell
og blåne på blåne en liten spasertur unna.

 

 

Ellers pakker jeg frø. Og pakker frø og…
Så blir det lister og så blir det bytting. Og sånn går nå dagene.
Høstdagene.

 

Har du meldt på din høstløvsfavoritt?!
Ikke? Det er enda ikke for seint for fristen er 22 oktober.
Så kan vi stemme fram hverandres kandidater og gjøre høsten
enda litt lysere og mer fargerik! 
Sammen.

Og du.

 

Ha det du.

Solfylt ligger helgen der framme

Og venter på solhungrige Vestlendinger. Det er blant annet oss her i Rantenhagen. Og vi venter på noe godt. Gyldne smakebiter har gledet vasstrukne sjeler i flere dager. Allerede. Tørket opp og varmet både inni og utenpå. Joda, med solen følger gjerne litt lavere temperaturer. Friske flotte dager skal vi få!

Nå har alle planter som på ulikt vis har kommet til Rantenhagen denne sesongen kommet i jorden. Noen permanent, andre står i pallekarmer på vent. Til neste vår. Når Fru Ranten har bestemt seg. En vakker dag. Vårdag.

I dag vil vi dele gyldne øyeblikk fra hagen de siste dagene. Nå har vi bare sol inn i hele hagen etter klokken fire (store deler har framdeles sol på formiddagen også) Da kommer den, solen, glidende inn fra venstre, smyger seg rundt hasselkrattet før den lager gull av gråstein. Og akkurat det har vi mye av i Rantenhagen. Gråstein.

På dette bildet kan du, om du kikker nøye etter og legger godviljen til, se en liten del av alle de ærfuglene som patruljerer havet her. Hundrevis! Veldig vakre og med en fantastisk lyd! De pludrer sammen hele veien og vi kan høre dem på lang avstand. En av de vakreste fuglene jeg vet om! Jeg har ikke linse til å gå tettere på. Enda..

Og fremdeles blomstrer det. Litt her og litt der. Små glimt av farger som leder oss rundt i hagen. Hvem der? Frøken navnløs Geranium smiler tilbake i lunt rosa. Hagens flittige insekter har trappet ned, men noen titter fram i lun høstsol.

 Geranium wallichianum Crystal Lake

Fru Ranten har gått på en løksmell i et svakt øyeblikk. Og hun hadde nok glemt at hun er med på en fellesimport med Martagonliljer fra England. Også.. Da kan helgen brukes til virtuell løkplanting. Her og der.

Glad helg til dere!

Solfylt!