Himmelsk deilig i Rantenhagen i dag

På det meste har vi hatt 26 varme i skyggen i dag og da gjelder det å gjøre minst mulig. Det aller beste er å plante seg selv i godstolen i skyggen. Kald drikke selvfølgelig. Lukke øynene og høre bølgeskvulp mot svaberget.. Vi snakker idyll. Det er nesten så en kan glemme det faktum at det er 10-15 meter (eller enda mer?) mellom Rantenhagen og det store blå. Havet er med andre ord ikke lett tilgjengelig, for bading og den slags (ja det er jo litt tidlig uansett), men lydene og alt det blå kan vi nyte. I dag og alle andre dager.

Uvularia grandiflora

Noen kan kanskje syntes at været får mye av oppmerksomheten for tiden? Jeg finne det på sin plass å minne om at vi bor i den mest regnfulle byen i Norge. Vi snakker Bergen!  Hvor sopp, alger og mose vokser fortere enn lysets hastighet og vi kvepper når vi ser solen. Så da er vi vel tilgitt at vi bruker noen spaltemeter på nettopp været. Som er aldeles strålende. I dag og kanskje i morgen.

Tulipa sp

Med varmen kommer også de vi ikke er fult så glade for å se igjen. Fru Ranten har et noe hysterisk forhold til veps. Nå vet jo alle at det beste man kan gjøre om en sådan skulle nærme seg,  er å løpe det forteste man kan og samtidig ule som en tåkelur. Da sitter selvfølgelig vepsen igjen langt der bak, stiv av skrekk! Jeg har ved flere anledninger observert at jeg ikke er alene om denne metoden?

Magnolia stellata

En annen uønsket gjest, men ikke fult så skremmende, er liljebillen. Lekker og rød, og om man ikke viste bedre ville man vel vært opp i under over at hagen fikk et så flott og fargerikt innsekt på besøk. Men nå har det seg slik at denne damen vet bedre, og hun lister seg rundt Liljer og Fritillaria utstyrt med dertil egnet "fang og knus" redskap. Der billene er ille er åmene enda verre, så her gjelder det å ta det onde ved roten. Kort prosess! Unnskyld..

Meconopsis Lingholm

Når det gjelder brunsneglen som i ly av fukt og kveldsmørke har vokst seg fullvoksen før man får sukk for seg så er det bare to gode ting å nevne. Den kan ikke løpe og den kan ikke skrike … Her blir de kastet rett ut for kanten og ut i store blå. Amen.

Og ellers håper vi at biene klarer seg og slutter og forsvinne i det store intet, at godværet holder seg og at kattene ikke klarer å fange ekornet..

Hei så lenge!