Og hvor har hun så tenkt seg?

Når nettene blir lange og kulda setter inn da finner Fru Ranten de underligste ting å ta bilde av. Nå har det jo, som det har vært uunngåelig å ikke få med seg, vært hagens mose som har fått fruens fulle og hele fokus. Joda, det er sant det, hun har fått med seg litt annet også…

Men så var det mosen. Som små og store øyer bor de over alt i Rantenhagen. På stein, på trærne og bakken, i plenen og… ja rett og slett over det hele. Det er fukten. Vi snakker Bergen.

Og med undring og fasinasjon fintråles nye og spennende områder i hagen. Nå er det muren. Den med de svære steinene. Den som markerer skille mellom uren luren himmelturen og den mer siviliserte delen av Rantenhagen. Og mellom steinene er det sprekker og i sprekkene bor det..? Ja hvem der?! Fru Ranten blir ivrig. Halve hodet og hele kamera.. Titter inn! Hallo?

Og hadde sprekkene vært bittelite gran større så hadde hun kanskje forsvunnet inn og alt Hr Ranten fant igjen var glimt av blits inni uren i ekstra mørke kvelder. Og snipp snapp snute… 

Sånn er det i eventyrene.. I virkeligheten har Hr og Fru Ranten besteget nærmeste fjelltopp. Og selv om vi ikke snakke den høyeste så snakker vi rett opp! Og deretter rett ned… Her forbrennes forhåpentligvis julens gleder med spjeldet på full trekk.

Og hva tar vi så bilder av når vi befinner oss langt der ute i det fri? Sånn bortsett fra oss selv og blå himmel?! Det samme som hjemme, frost og is… 

Dette var den korte, eller den lange, alt ettersom.. Helgegleden i Rantenhagen. Og vi deler som alltid hos Vivi. Gjør du?

Ny uke nye muligheter!