Veldig langsomt men mest sannsynlig helt sikkert.

Ja så lakker og lir det. Mot vår selvfølgelig. Selvfølgeligheten kan det settes et betimelig spørsmål ved. For våren sitter på gjæret og venter. Vil vel ikke legge seg i vinterens siste krampetrekninger?! Ja for noe må det jo være? Siden vi ligger sånn på etterskudd?

Men dog, der helgen delvis forsvant i heftige snøbyger er mandagen opprunnet med tindrende sol og avgått med en rødgyllen solnedgang. Når sistnevnte inntrådte så fant fotoapparatet det for godt å legge seg rett ut på rygg. Utmattet! Eller rettere, tom for strøm.. Trøsten får være at det tross alt er en grense for hvor spennende en orange solnedgang kan være?

Helleborus

Sisyrinchium douglasii alba har dukket fram i dag. Se hvilen skjønnhet! Sart og yndig dukker hun opp fra noe som egentlig ser ut som en gresstust! Ybersøt er hun. Her vokser hun både i grus og i vanlig jord og jeg håper hun vil trives  rundt i hagen og vokse til store flotte tuer!

Sisyrinchium douglasii alba

Velkommen til Rantenhagen Christin!

Og vi avslutter med dråpen som muligens, og jeg sier muligens (!), kan få begeret til å renne over eller den hagegale til å ta kvelden? Hva vet jeg?

Hei så lenge!