Alle fugler små de er.

Og på et vis så har de jo kommet tilbake, om ikke akkurat som i sangen. For nå har vi et yrende liv der ute på foringsplassen. Av de søteste små fjærballer. Fru Ranten beveger seg i snilefart veeeldig langsom og veldig målrettet. Det er som å leke kongen på haugen. Leker man den nå lenger? 

Så gjelder det å stå helt stille. En aldri så liten øvelse i meditativ transe. Frupp frupp.. Små vingeslag like forbi øret. En blå og gul dunball som snisser forbi Fru Ranten. Deilige pludrelyder og årvåkne blikk.

Sitta europaea

Poecile palustris, løvmeis

Av alle de søte små er det løvmeisen som er den mest tillitsfulle. Og vi er så heldig å ha mange av denne i år. Titt titt! Jeg ser du er her! Venn eller fiende? Og sånn får hun komme tett på og nyte fine øyeblikk av intimitet. Fruen. Og meisen.

Om det er blomster? Joda. Histen og pisten. De bærer et vist preg av styrtregnet som overgartneren har vært raus med. Plantene.

Impatiens Milo

Men nå har vi jo glemt akkurat det? Regnet? For se hva vi har våknet opp til! For morgenstund har virkelig hatt gull i munn.

Mandag morgen ca kl 07:30

Vi deler som vanlig på Skywatch Friday 

Mandag morgen ca kl. 08:15

Det er travle tider og Fru Ranten har bokstavelig talt gått i frø. Så du tilgir vel fruen at hun ikke har kikket innom akkurat deg i det siste? Plutselig kommer hun tilbake!

Midtuke kan også være flott?!

Ha det så bra du!