Grønland, første stopp Kangerlussuaq.

Store var forventningene når vi endelig satt på flyet fra København til Kangerlussuaq! Vi hadde reist der hjemme i stuen, på nett og på kart. Sett hva andre Grønlandsfarere hadde tatt bilder av og fortalt fra sine reiser. Endelig var det vår tur!

Kangerlussuaq

Selve flyturen tok ca 4 timer men med ca 4 timers tidsforskjell var vel klokken omtrent det samme både når vi lettet og når vi landet. Dette var første gangen vi reiste på en organisert fototur. Kanskje litt tilfeldig og kanskje ikke? Vi reiste med Zoom fotoresor. Hovedgrunnen var reisens to fotografer, Audun Rikardsen og Carsten Egevang, som vi har fulgt med på de siste årene. Begge fantastiske fotografer med stor kunnskap om både foto og nordområdene. Vi ble ikke skuffet!

På Grønland er det bare en flyplass som er stor nok til å ta imot internasjonal flytrafikk. Kangerlussuaq. Her samlet vi troppene, 10 fotoentusiaster og 2 stk guruer, og sist men ikke minst vår eminente reiseleder Charlie Malmqvist.

Ingen tid å kaste vekk! Vi skiftet umiddelbart til turutstyr, pakket sekken med varmt tøy og så var vi på vei ut i villmarken! Jakten på de gode fotomotivene var i gang!

Første natten skulle tilbringes i telt ute på tundraen. Det må jo nevnes at sist denne fruen overnattet i telt er ca 30 år siden og at lokaliteten den gangen var en portugisisk øy. Og opplevelsen av trangbodd sovepose og hardt underlag er selvfølgelig fortrengt til fordel for minner om sol og uendelige sandstrender og turkisfarget hav.

Tilbake på tundraen snek kulden seg gjennom både dun og ull i minst 3 lag. Ingen villmarksbål kunne bøte på det,  men tanken på å krype inn i soveposens lune hi gav trøst til en dypfryst urban skrott. Så når middagen, selvfølgelig moskuskjøtt stekt over åpent bål, var inntatt og verdens vakreste stjernehimmel var beskuet så var en lang dags ferd mot natt over for Fruens del.

På med siste rest av medbragte klær og så var det bare å begynne prosessen med å åle seg inn i først et tynt varmetrekk og deretter ned i selve soveposen. Hva kan jeg si? Det ble en veldig kald natt.

Etter en stund ble dunjakken som hadde fått bli med ned i posen (…) pakket ut og lagt som en ekstra isolasjon mellom Fruen og den frosne bakken. Hr Ranten ble selvfølgelig informert om risikoen for å våkne opp ved siden av en dypfyst pinnestiv Frue.

Så skjedde det som helst ikke skal skje når man er vel nede i posen.. Neida, det var ikke blæren som slo seg vrang.. Krampe! I begge lårene! Århundrenes krampe! Fruen mot soveposen! I to lag! Før kampen var omme hadde Fruen, om ikke annet, fått varmen i seg (…) Men så sto teltet for tur! Også den åpningen i to lag! Hadde Fruen hatt kniv tilgjengelig hadde teltet lagt dårlig an…

Etter tøy og strekk og mumling og banning var det bare å gjenta prosessen med å få Fruen inn i teltet og ned i posene.. Dagen derpå kom gode råd om å blåse litt ekstra luft i liggeunderlaget. Takk som byr..

Men under over alle under, vi overlevde! Og som en venninne uttrykte det; var det virkelig bare en natt? Jeg trodde du snakket om en uke?!?

Ovibos moschatus/ moskus

Vi var heldige og fikk se moskus flere ganger og det var fotspor ved bredden av vannet ved campen!

Vi våknet opp til en ny vakker dag. Vi hadde håpet å treffe på fjellrevene som  holdt til i området, vi hørte dem på kvelden, men til tross for 13 telelinser som scannet området var de ikke å se. 

Haren var derimot veldig lett å se, om den var på farten, for den var kritt hvit! Det nærmeste fruen kom var kanskje 10 meter, og dette heldige øyeblikket inntraff selvfølgelig mens Fruen satt inni buskene og det eneste medbragte var en rull med dopapir..

Akkurat dette med å få unna sånne nødvendige æren kan jo i seg selv være en utfordring, med ivrige fotografer med telelinser over alt (…) Men som min gode venninne påpekte, vi snakker om et døgn..

Og sånn kan et døgn ute i villmarken gi Fru Ranten gode historier langt inn pensjonisttilværelsen! Ja, og det er jo lenge til?!

Tilbake i sivilisasjonen flyttet vi inn på Polar Lodge, enkel men god standard, med mat, toalett og dusj! Neste store opplevelse var brevandring! Ekte vare med isbrodder på beina og staver, som seg hør og bør på klink is, og så var det gåsegange med streng guide (…) Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at han hadde en utfordrende jobb? 13 fotogale personer hvorav 3 stk hadde med seg droner!  

Skywatch Friday

Det var i dette uendelige isødet som innlandsisen på Grønland er, at Fruen fikk en ned i kneet opplevelse. Denne noe smertefylte opplevelsen sitter enda litt i, men litt må man vel være villig til å ofre? For opplevelsen var spektakulær!

1  stk reinsdyr ble foreviget av 13 telelinser og det var jo bare en ting å gjøre med det? Snu rompa til å gå sin vei..

Rangifer tarandus groenlandicus/ grønlandsrein

Det skal ikke mange dagene til, ut av hverdagens komforsone, før man føler seg som en ekte polfarer? En villmarkens kvinne som ikke skyr noe for de gode blinkskuddene? Snart får hun vel sitt eget hundespann?! Vel..

Akkurat sånn ser veldig fornøyde brevandrere ut! Bildet er tatt av Audun Rikardsen med drone! Takk for lånet!

Neste reiseinnlegg fra Grønland foregår i Ilulissat og områdene rundt byen. Håper du blir med videre!