mandag 23. april 2012


Hvor bliver Hr og Fru Ranten av?

 

Kan jo noen tenke med seg selv. Hallo?! Er vi her? Å jada. Vi har faktisk brukt tiden på andre ting enn hage. Om jeg tuller? Nei det er litt som med Fantomet, det hender vi forlater jungelen. Denne atypiske oppførselen kan for eksempel utløses av at det kommer gjester til Ranten. Denne gangen snakker vi fint besøk av den tobente sorten. I disse heller sjeldne tilfellene hender det at vi utvider hagespiralen til å gjelde  gangbar avstand i nærmiljøet så vel som utflukter på opp til flere (!) timer.
Araucaria araucana


En liten (stor) kuriositet i nærmiljøet er den praktfulle apeskrekken som pussig nok vokser ved en gammel nedlagt gård. Rått sant? Her blir det nok spiredyktige frø å hente til høsten, om noen skulle være interessert når den tid kommer.

Den gamle låveveggen er jo også flott i alt sitt forfall.


Etter første blomsterflor satt nattefrost og manglende sol mange planter på vent, men nå ser det ut til at mange er klar til å forlate knoppstadiet og ta skrittet inn "o`hildrane du" stadiet. Sitrende forventning! Magnolia med knopper som smiler bredere og bredere for hver dag. Snar skal jeg vise deg!



Sanguinara canadensis

Blodrot. Blodrød plantesaft. Om man er uheldig. Og det går hull.
Snart kommer den fylt også!


Har du sett det?! Blåbærblomstene er her! Det er bare å smake. Mmmmm.. søtt og godt
Fritillaria Ole Sønderhousen


Vi er svak for Fritillaria på Ranten. Vi sår og vi handler, og smått om sen får vi små (veldig små) oaser med blomster. Dette er ikke en sport for de utålmodige, så er du advart. Men når man først kommer i mål, ja da er man straks i startgropen for nye sorter.  

Fritillaria latifolia


Botaniske navn mottas med takk!
Vi ønsker dere alle en uke fylt med milde vinder, sol og fuglesang!














25 kommentarer:

  1. Imponerende apeskrekk! Og så ved en gammel gård - mystisk og spennende. Her venter jeg også på magnoliaen med spenning.

    Du husket vel å sjekke inne i blåbærblomstene før du spiste dem....? Ofte maur i som du sikkert vet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Maur?!! Uæk! Her blir man nok litt mer obs ja..

      Slett
  2. For en flott apeskrekk, den må være noen år. Min blodrot stod også lenge med armene rundt seg og frøs og hutret.
    På bildet ser den siste frittilariaen ut som en kraftigere utgave av ruteliljen, men størrelsen er jo litt vanskelig å bedømme ut fra bildet. Kanskje den i virkeligheten er mindre enn jeg tror. Slektskapet er i allefall tydelig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja den er jo ikke ulik ruteliljene, men den er ikke stor mere enn 10-15 cm høy, og som du påpeker.. mye kraftigere. Og mye tidligere ute for ruteliljene er ikke på langt nær så langt kommet.

      Slett
  3. Ja, det var litt av ein apeskrekk! Dei er jo majestetiske og flotte men eg er jammen ikkje sikker på om eg ville hatt ein sjølv.
    Eg drømmer om ei eng full av ruteliljer. Foreløpig har eg to stk...

    SvarSlett
    Svar
    1. Du får strø ut frøene på de to du har, så kommer det nok flere etter hvert :) Selv om det kan ta litt tid...

      Slett
  4. Vakre bilder! Vet du hvor det er mulig å få kjøpt en apeskrekk? Har bare sett ett tre før, og det var på Ramme gård i Hvitsten ved Oslofjorden, men det var kanskje 1 meter høy.

    SvarSlett
    Svar
    1. Om du bor på østlandet så er jeg nok ikke rette personen å spørre. Om du ønsker å prøve å så selv så kan jeg sikkert sende deg frø til høsten, men må nok ha hjelp til å huske på det :)

      Slett
  5. Gosh, hvilken Apeskrekk...! Har ikke no' sånt no her. Men blodroten er kommet, om ikke Frittilaria'ene er like langt fremme.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja den er ille stor :) Og ille stikkete :)Mange Fritillaria har ikke kommet like langt enda.. men de er i emningen :)

      Slett
  6. Apeskrekk sier du, hvor har den fått det navnet fra, selv om treet ikke er av de aller vakreste (det er etter min mening da). Men alle de andre du har foreviget har utseendet med seg i aller høyeste grad.
    Ha fine vårdager :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Om du får anledning til å komme i nærkontakt med dette treet så får du svar på spørsmålet...hele treet stikker! Alt det grønne er hardt!

      Slett
  7. Det er et flott tre du har der. Apeskrekk er et nydelig tre og du er heldig som bor på et sted hvor det er herdig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja i Bergen er det store trær flere steder, og de er jo ganske kule da :)

      Slett
  8. Nydelige bilder av Fritallaria og tenk at blåbærene allerede blomstrer hos deg...

    SvarSlett
    Svar
    1. Fritillaria er en høgdare :) Vi må nok ellers vente litt på selve blåbærene :)

      Slett
  9. Smukke billeder.
    Hvor er vbeæggene dog skønne.
    Tak for kigget.
    Ha` en god aften.

    SvarSlett
  10. Jeg blir nesten litt misunnelig på bildene dine........:)

    SvarSlett
  11. Häftigt stort trädet var har bara sett små tidigare!
    Ha de bra
    Mariana

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg vet ikke hvor gammelt det er men vil tippe at det er 50-60 år gammelt, ut fra samtaler med naboer som er oppvokst her. Det er noe nesten litt absurd med kombinasjonen av treet og det gamle huset?

      Slett
  12. prøver å kommentere igjen, og ville si at du og jeg, vi lever visst i hvert vårt land. For meg er Rantenhagen som et eksotisk syden å regne, med de mest praktfulle blomstervidundre man kan tenke seg!

    SvarSlett
  13. ha, denne gangen slapp jeg gjennom nålhullet til Rantenhagen. Du verden - jeg er innenfor og ser meg om i vantro. Men jeg fikk igrunnen et rart ikon med på kjøpet her. jaja, kan ikke fokusere på slike detaljer når himmelriket har åpnet seg. Prøver en gang til - bare for gøy!

    SvarSlett
    Svar
    1. Endelig kom du på besøk! Vi har ventet (utålmodig) på deg! Dette er nedigård og oppigård :) Som i Bakkebygrenda :) Det er jo ikke all verdens som blomstrer akkurat nå, men vi lister oss stille rundt og prøver å fange dem i et ubevoktet øyeblikk :) Så du moren til de små apeskrekkene dine?! Så er du advart, men det blir vel helst for neste generasjon?

      Slett